Sykepleier og prisbelønt helseleder: – Min sykepleierbakgrunn har vært ekstremt nyttig å ha

– Du startet i ny jobb omtrent dagen etter at du mottok pris som årets helseleder. Hva skjedde egentlig der?

– Det er ikke til å legge skjul på at det kunne fremstå som at jeg fikk prisen og stakk, sier Øyvind Bakke, som nå er leder for C-Medical (se fakta lenger ned i saken).

– Det kjente jeg på. 

Han sier det var en overveid beslutning tatt i god tid før han fikk vite at han skulle få Helselederprisen.

Krysspress mellom fag og politikk

– Men fordi vi sto i krevende endringsprosesser, hadde jeg bestemt meg for å fullføre de endringsprosessene før jeg valgte å offentliggjøre min oppsigelse. Jeg tror jeg fort kunne svekket autoriteten jeg trenger i slike prosesser dersom jeg hadde offentliggjort det tidligere.

Etter å ha stått i et til tider altoppslukende krysspress mellom fag og politikk ble prisen på mange måter en bekreftelse på at han har stått for faget og dermed på pasientenes side.

– Hva er den største forskjellen mellom å jobbe i det private og det offentlige?

– Det offentlige er gode på å omstille seg raskt innenfor det akutte pasientforløpet, mens det private er gode på å omstille seg raskt og behandle et stort antall pasienter innenfor planlagt utredning og behandling, svarer han.

Han opplever at det er kortere beslutningslinjer i det private. Han hevder det henger sammen med at å være toppleder i det offentlige innebærer å håndtere en større kompleksitet og krysspress av interessemotsetninger. Skiftende politiske prioriteringer er også en del av hverdagen.

– Personlig synes jeg at jeg får anledning delta i mer faglige diskusjoner og dermed være nærmere faget nå, enn i det offentlige.

– Større mangel på helsepersonell i Sverige

– Du er leder for 15 klinikker i Sverige og Norge. Er det stor forskjell mellom landene og hvordan sykepleie utføres?

– Ja, jeg opplever at det er forskjell mellom landene, og det er hovedsakelig to ting jeg så langt har bitt meg merke i, sier Bakke.

– Sverige har enda større mangel på helsepersonell enn Norge.

Han mener mangelen har ført til nye samarbeidsformer mellom det offentlige og det private for å sikre spesialisthelsetjenesten. Han tror Sverige har et mer velutviklet samarbeid enn Norge.

– I Norge reduserte vi også kraftig andelen hjelpepleiere fra sykehusene tidlig på 2000-tallet. Derfor ser jeg en langt større andel av «undersköterskor» innen svensk helsetjeneste sammenliknet med hva jeg ser av hjelpepleiere eller helsefagarbeidere i Norge.

Han gir følgende eksempel:

– For eksempel da jeg hospiterte på Carlanderska i Göteborg. De hadde sju operasjonssaler hvor det gjennomgående var en operasjonssykepleier og en «undersköterska» på alle operasjonsstuer uavhengig av hvilke operasjoner som ble utført.

Ifølge Bakke ville vi i Norge sett en høyere andel av operasjonssykepleiere på de samme kirurgiske inngrepene.

Kriser og det private helsevesenet

– Helsepersonellkommisjonen ønsker å involvere de private helsebedriftene ved kriser. Hva tenker du om det? 

– Det tenker jeg er klokt. Offentlige sykehus er og skal være bærebjelken i helsetjenesten. Vårt offentlige helsetjeneste trener jevnlig og er svært gode på håndtere akutte kriser og dermed ta hånd om dårlige pasienter.

– Så er det også slik i offentlige sykehus at langt fra alt er like akutt, mener Bakke.

Han sier at flertallet av pasientene som er i offentlige sykehus, kommer for planlagt utredning og behandling.

– I kriser mener jeg det er fornuftig at det offentlige spør seg selv: Hva er det fornuftig at vi samarbeider med det private om i en tid hvor en stor andel av våre ressurser går med til å ta hånd om pasienter som trenger akutt behandling? Dette er ofte pasienter som krever behandling over tid og binder opp et stort antall helsepersonell.

Oppgaveglidning i det offentlige og private

– Hva tenker du om oppgaveglidning mellom leger, sykepleiere, helsefagarbeidere og andre faggrupper i det private?

– Selv om vi i C-Medical ikke opplever rekrutteringsutfordringer, så hviler det et stort ansvar på oss å sikre at vi bruker mest mulig av tiden til våre fagfolk på pasienter, og der vi kan gjøre oppgaveglidning, skal vi gjøre det.

– Rekruttering av sykepleiere er vanskelig i det offentlige, likedan å holde fast på de fast ansatte. Hva kan man gjøre, og hva gjør dere?

– Jeg synes det er bekymringsfullt, og jeg tror et viktig spørsmål vi alle må stille oss, er hva skal til for å lykkes med å beholde sykepleiere i helsetjenesten?

Han mener flesteparten av helsepersonellet skal jobbe i det offentlige helsevesenet også i fremtiden.

– Den største utfordringen er sykepleiere som forlater helsetjenesten, ikke de få som går fra offentlig til privat helsetjeneste. Jeg er tilhenger av et sterkt offentlig helsevesen som blant annet sikrer god akuttberedskap og andre helsetjenester over hele landet, svarer Bakke.

Forhandlinger: – Må forstå motparten

– Hvordan har du opplevd Norsk Sykepleierforbund (NSF) som forhandlingsmotpart? Har du noen tips? 

– Jeg opplevde at jeg lyktes godt med partssamarbeidet med NSF i Helse Møre og Romsdal HF. Så for min del ser jeg først og fremst på dette som er samarbeid slik at vi i fellesskap lykkes.

– Når det kommer til forhandlinger, uavhengig av hvilke side på bordet man sitter, så er det helt essensielt å sette seg inn i og forstå hvordan motparten tenker.

Høye lederlønninger

– Helseledere i helseforetakene, blant annet med sykepleierbakgrunn, blir kritisert for å ta ut høye lønninger. Fortjener de lønnen?

– Personlig gleder jeg meg over å se at dyktige ledere med sykepleierbakgrunn både representer som toppleder i regionalt helseforetak, helseforetak og som leder i private helsetjeneste.

– Jeg opplever at min sykepleierbakgrunn har vært ekstremt nyttig å ha, både som toppleder innen offentlig og privat helsetjeneste. 

Bakke mener høye lønninger alltid vil være gjenstand for det offentliges søkelys.

– Det tenker jeg er sunt. Det skal være en bevissthet rundt hvordan fellesskapets midler brukes.

Han syns det er lett å kritisere lønninger i topplederstillinger.

– Vi må huske på at disse stillingene for mange er mer som en livsstil hvor man er «på» hele tiden, og det er mer enn en 8-til-16-jobb. Toppledere står i et stort krysspress av interessemotsetninger. Videre er det også viktig å få tak i gode ledere, og lønningene må være konkurransedyktige, sier han og legger til:

– Dette var mer aspekter enn å mene så mye om hva som er riktig og feil avlønning i slike stillinger.

– Synes selv jeg tjener godt

På tross av et høyt lønnsnivå er det mange steder utfordrende å få søkere til viktige topplederstillinger, minner Bakke om.

– Hva er din lønn nå?

– Jeg synes selv jeg tjener godt og tjener omtrent det samme som jeg gjorde som administrerende direktør i Helse Møre og Romsdal.

– Når det er sagt, drives jeg nok mer av å lykkes sammen med andre enn å tjene mest mulig penger.