Matnyttig kunnskap om vanskelige situasjoner
Fremfor å tro på noe som minner om eventyret «Dumme menn og troll til kjerringer», formidler forfatterne forskningsbasert kunnskap om hvordan aggresjon, overgrep og utelatt helsehjelp utspiller seg. De beskriver ulike tilnærminger for å forebygge og redusere dette i institusjoner.
Fremfor å tro på noe som minner om eventyret «Dumme menn og troll til kjerringer», formidler forfatterne forskningsbasert kunnskap om hvordan aggresjon, overgrep og utelatt helsehjelp utspiller seg. De beskriver ulike tilnærminger for å forebygge og redusere dette i institusjoner.
Bokfakta
Bokas 13 kapitler er inndelt i 3 deler:
I del 1 beskrives begreper som aggresjon, overgrep og utelatt helsehjelp. Her trekkes ulike teorier inn for å belyse at forståelse av atferd ut ifra individuelle egenskaper må utvides til også å inkludere psykososiale perspektiver.
Del 2 handler om hvordan aggresjon og overgrep utspiller seg i praksisfeltet. Aldersdiskriminering drøftes som en forklaring på at målet for hva som er god kvalitet, er satt lavere for eldre, og at eldreomsorg nedprioriteres.
I del 3 presenteres tilnærminger for å forebygge og redusere disse problemene: personorientert omsorg (VIPS praksismodell: å gi Verdi til personen med demens, Individuell tilnærming, Personens perspektiv, Sosialt støttende miljø), Marte Meo-metoden og TID-modellen (Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens og andre psykiske tilstander).
Behandling med legemidler har beskjeden effekt ved aggresjon og har derfor fått liten plass her. Aggresjon mot pårørende og overgrep og utelatt helsehjelp fra pårørende er heller ikke tatt med fordi rammen for boka er det som skjer i institusjon.
Del 3, som gir en nærmere redegjørelse av TID-modellen, er den mest matnyttige delen av boka. TID-modellen innebærer en systematisk og tverrfaglig arbeidsmåte med en utredningsfase, en refleksjonsfase og en tiltaks- og evalueringsfase. Grundig og systematisk kartlegging og bruk av momenter fra kognitiv terapi benyttes i måten problemer tolkes og forstås på.
På sykehjem har 84 prosent av pasientene demens, og de aller fleste har atferdsmessige og psykologiske symptomer. Dette representerer noen av de største faglige utfordringer på sykehjem. TID-modellen er utviklet i et samarbeid mellom praksis og forskning, og studien som dokumenterer effekten av intervensjonsmodellen, har fått internasjonal oppmerksomhet.
I 2020 ble den trukket frem av den internasjonale ekspertgruppen The Lancet Commission, som en av få modeller som har vist sikker effekt ved uro og aggresjon.
Både VIPS- og TID-modellene bygger på personsentrert omsorg, men det er ikke umiddelbart innlysende hva forskjellene mellom modellene består i – og hvordan disse to modellene kan kombineres i praksis. Hva er for eksempel forskjell mellom fagmøte i VIPS og refleksjonsmøtet i TID-modellen?
For lesere uten forhåndskunnskap om blant annet Foucaults tenkning om makt og hva som menes med samfunnets diskurs og selvorganisering, vil lesning av de teoretiske kapitlene kunne være utfordrende.
Figurene i boka illustrerer sammenhengen mellom begrepene på en klargjørende måte. Fortellingen om Peder er brukt som eksempel på hvordan TID-modellen kan anvendes. Stikkordsregister, fyldig referanseliste og henvisning til nettsiden www.tidmodellen.no med lenker til manual, kartleggingsskjema og sjekklister gjør boka enda mer brukervennlig.
Boka er et viktig bidrag til kunnskapsbasert praksis i møte med omfattende utfordringer med aggresjon, overgrep og utelatte handlinger. Helsepersonell, studenter og alle som arbeider i institusjoner, vil ha nytte av å lese boka.
