Helse Nord vurderer å be folket om råd om omstrukturering

På et styremøte torsdag 23. februar la konstituert administrerende direktør Marit Lind i Helse Nord frem planene for prosessen videre. Hennes forslag, ble etter et seks timers lagt møte og en del justeringer, vedtatt.  

Vedtaket skaper frykt for sentralisering

I vedtaket heter det blant annet at målet for det videre arbeidet er å vurdere endringer i funksjons- og oppgavedelingen. I framtiden skal Helse Nord ha en struktur som lar seg bemanne, og som gir bærekraftig økonomi.

Det innebærer en overgang fra «sårbare» til «mer robuste og fleksible enheter», heter det i vedtaket.

Mange frykter at det i klartekst betyr mer sentralisering.

– Det er viktig for meg å understreke at vi enda ikke vet hva som blir de konkrete forslagene til endringstiltak vi skal i gang med. Konkrete endringsforslag vil utarbeides i løpet av året, sier styreleder i Helse nord Renate Larsen i en pressemelding.

Målet er å ha planene klare innen utgangen av 2023.

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) har gitt styret i oppdrag å se på funksjons- og oppgavefordelingen på sykehusene i nord. Ifølge Kjerkol står Helse Nord i en spesielt vanskelig situasjon, med en drift som i lang tid ikke har vært tilpasset de økonomiske rammene.

Helse Nord mangler rundt 1 milliard kroner på å få budsjettet i balanse, ifølge avisa Nordlys.

Hard kritikk

Men et foreløpig forslag om omstrukturering blitt skarpt kritisert. Blant annet mener både faggrupper og berørte kommuner og distrikter at de har blitt for lite hørt.

Også på torsdagens styremøte stilte flere styremedlemmer kritiske spørsmål til planene.

Ifølge Dagens Medisin sier Lind at hensikten har vært å først stake ut noen retninger og deretter involvere bredt.

– Vi vurderer å holde folkemøter også, opplyste hun på styremøtet.

Dystert bilde

Per i dag har Helse Nord 1000 ubesatte stillinger. Det fører til økte kostnader som følge av dyr innleie og overtid.

– Vi blir færre, men får mer å gjøre. Dette er et dystert bilde, sier Lind.

Helse Nord-ledelsens forslag er å sentralisere og slå sammen mindre enheter til større.

Men ifølge Lind har de konkrete tiltakene ikke vært oppe til diskusjon ennå, ettersom det kun er rammene for det videre arbeidet som er oppe som styresak torsdag.

Tre mål

Men tre mål må oppnås for at sykehusene i Helse Nord skal bli «friske», ifølge helseforetaksdirektøren:

• Etablere ny funksjons- og oppgavedeling basert på en struktur som lar seg bemanne, og som gir bærekraftig økonomi. Det betyr at helseforetaket skal gå fra «små og sårbare» til «større og mer fleksible» enheter og fagmiljøer i alle deler av virksomheten.
• Ressurser skal omprioriteres fra døgnkontinuerlige tilbud med lav aktivitet til vaktordninger med høy aktivitet.
• Oppbygging av egen kapasitet og faglig kvalitet for å redusere kjøp av helsetjenester fra private, samt begrense pasientstrømmer ut av regionen.

Opp i Stortinget

Tone Wilhelmsen Trøen (H), som er leder av helse- og omsorgskomiteen på Stortinget og Høyres helsepolitiske talsperson, har stilt spørsmål til helse- og omsorgsministeren om det er innenfor Helse Nord sitt handlingsrom å vurdere forsøk med organisatorisk sammenslåing av primær- og spesialisthelsetjenesten i ett eller flere helseforetak uten at dette er vedtatt av Stortinget.

«Da helsepersonellkommisjonen la frem sin offentlige utredning, var et av deres forslag at det burde nedsettes et nytt utvalg for en grundig utredning av en «mer helhetlig organisering enn i dag, eventuelt samlet på ett felles forvaltningsnivå», skriver Trøen i en e-post til Sykepleien.

Ifølge Trøen var helse- og omsorgsministeren raskt ute og sa at det ikke var aktuelt å slå sammen kommunale og statlige helsetjenester til ett nivå.

«Høyre har også signalisert det samme», skriver Trøen.

Høyre ønsker en avklaring fra statsråden om hun mener «avklaring med nasjonale myndigheter» er hennes departement eller Stortinget.