Pleiepersonell får høyest skår fra sykehuspasienter

I fem år skal Folkehelseinstituttet (FHI) måle somatiske døgnpasienters erfaringer med norske sykehus. Den første målingen ble gjort i 2019, mens den andre fra 2020 kom nylig.

Resultatene inngår i Helsedirektoratets nasjonale kvalitetsindikatorsystem for behandlingsstedene. Det er også gjort liknende målinger tidligere, og regner man med dem, blir dette den åttende målingen.

I 2020-målingen svarte pasienter som hadde vært innlagt minst ett døgn på sykehus, på 45 spørsmål fordelt på ni kvalitetsindikatorer: Pleiepersonalet, legene, informasjon, organisering, pårørende, standard, utskrivning, samhandling og ventetid.

76 av 100 til pleiepersonalet

I denne målingen kommer det frem at pleiepersonalet får den høyeste skåren på 76 (av 100 mulige), tett etterfulgt av legene som får 75.

– Pleiepersonalet er de som pasienten opplever som pleiepersonell, det vil si alt fra ufaglærte til helsefagarbeidere, hjelpepleiere, sykepleiere og spesialsykepleiere, sier seniorforsker ved FHI, Ingeborg Strømseng Sjetne.

Sammen med Olaf Holmboe har hun skrevet rapporten på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet via Helsedirektoratet.

Vanskelig å sammenlikne år mot år

– Hva er de største endringene siden 2019-undersøkelsen?

– Vi er tilbakeholdne med å sammenlikne år mot år fordi vi endrer metode underveis. Undersøkelsen er blant annet blitt mer digital og har flere spørsmål i 2020 sammenliknet med 2019, sier Sjetne.

Hun forklarer at de ikke vet hvor mye av endringene som skyldes endring i metode, derfor kan de si om det er en forbedring eller ikke, men ikke hva som er de største endringene.

– Hva er verdien hvis man ikke kan si noe om utviklingen?

– Vi har rådataene, og etter fem år vil vi kunne se hvilken vei det går. Men bunnlinja er at folk er forholdsvis fornøyd, og at de ansatte og det som har med det mellommenneskelige å gjøre, får de høyeste skårene.

Forbedringer

– Hvor ser dere forbedringer, da?

– Hos pleiepersonalet, organisering og standard. Resten skårer som før, med unntak for svarene om pårørende, som har gått litt ned. Pårørende kom på topp i 2019-undersøkelsen. Da kom pleiepersonalet og legene ut likt som nummer to.

De to spørsmålene om pårørende var: «Ble dine pårørende tatt godt imot av personalet på sykehuset?» og «Var det enkelt for dine pårørende å få informasjon om deg mens du var innlagt på sykehuset?»

Mest fornøyd i Helse Midt-Norge

Undersøkelsen viser videre at det er pasientene i Helse Midt-Norge som er mest fornøyd. Det var de også i 2019.

– Sier det noe om at de gjør noe mer riktig i Midt-Norge?

– Ikke nødvendigvis, men vi kan konstatere at pasientene der gir mer positive beskrivelser. Vi spør ikke hvor fornøyde de er, men i hvilken grad tjenesten er utført slik at det som er viktig for pasientene, også utover det rent tekniske, blir ivaretatt.

Et ledelsesverktøy

– Hva kan undersøkelsen brukes til?

– Faglig kvalitetsforbedring. Det enkelte sykehus kan sammenlikne seg mot gjennomsnittet. Da blir det et verktøy for ledelsen til å drive virksomhetsstyring. Resultatene kan også brukes til forbrukervalg som en støtte til pasienter og helsepersonell i valg mellom behandlingssteder. Dessuten er resultatene med på å gi en samfunnsmessig legitimering og kontroll ved at allmennheten får innsikt i helsetjenestens ytelser.

Økonomiske konsekvenser for sykehusene

Sjetne har jobbet med pasienttilfredshetsmålinger i en årrekke og ser en tydelig utvikling:

– Det har skjedd en ikke ubetydelig holdningsendring de siste tiårene som ikke alle er klar over, sier hun.

– Hvordan da?

– At pasienterfaringer kan være et mål på kvalitet. Tidligere var de kliniske resultatene mer avgjørende. Nytten av å legge vekt på pasientenes lekmannserfaringer i møte med tjenestene er ikke lenger kontroversiell. God pasientopplevd kvalitet, som for eksempel tilpasset informasjon, medvirkning og tillit, skapes sammen med gode kliniske resultater, ikke i stedet for, hevder hun og legger til:

– I dag er det også slik at resultatene fra denne typen målinger kan få en økonomisk konsekvens for sykehusene ved at resultatene kan inngå i beregning av kvalitetsbasert finansiering.