Det går an å hjelpe eldre som strever psykisk
Det snakkes for lite om psykisk helse hos eldre. Dette er en godt gjennomarbeidet og svært nyttig bok som kaster lys på mange viktige fasetter i livet til dem som har levd en stund.
Det snakkes for lite om psykisk helse hos eldre. Dette er en godt gjennomarbeidet og svært nyttig bok som kaster lys på mange viktige fasetter i livet til dem som har levd en stund.
Bokfakta
Psykisk helse hos eldre handler om levd liv, men også om hvordan profesjonelle kan forstå og hjelpe til med å mestre de psykiske utfordringene eldre møter på psykisk plan fordi kroppen forandrer seg. For å forstå må man også se både hva som skjer og hva som ikke skjer. Derfor er det fint at boken åpner med aldring og en del myter om eldre mennesker. Vi blir stadig flere eldre, og de fleste forblir en ressurs livet ut. Dessverre fremstilles ofte alderdom, særlig av politikere og byråkrater, som en belastning på fellesskapet. Det svikter dermed på det helsefremmende arbeidet blant eldre. Denne boken peker på muligheter.
Boken bidrar også til spennende debatter, blant annet når det spørres om personligheten forandrer seg, og hvilke faktorer som spiller inn på hvordan vi har det psykisk. Det vises til at det aldri er for seint å forandre seg. Boken bidrar også til å se muligheter, og tar for seg utfordringer eldre møter og som muligens håndteres på en annen måte enn hos yngre.
Man skal ikke måtte forvente å leve med depresjon i eldre år, skriver forfatterne. Og de fortsetter med å påpeke at det faktisk er mulig å behandle. Selv om ikke alle blir kvitt plagene, kan mange få det mye bedre med god og helhetlig hjelp. Hukommelsesproblemer og demens må få skreddersydd behandling, fordi hver historie er unik. Angst kan oppstå i alle aldre, og behandlingen trenger ikke nødvendigvis være forskjellig, men helsetilstand og livssituasjon vil ofte være ulik fra person til person, og det må tas hensyn til ved vurderingen. Boken tar også for seg at traumereaksjoner kan være normale reaksjoner på unormale hendelser. Også eldre kan oppleve dette. Det finnes lite forskning på traumebehandling hos eldre, men boken belyser hvordan en kan hjelpe eldre, ved at behandleren er oppmerksom og sensitiv for hvordan den eldre har det, slik at traumene ikke går under radaren. Det er viktig at pårørende også blir sett og får hjelp til å håndtere situasjonen sammen med den eldre som har psykisk uhelse. I kapittelet om pårørende savner jeg fokus på ektefelle som pårørende. Det er stor forskjell på å ha vært gift i 60 år «i gode og onde dager» og det å være sønn, datter eller niese. Pårørende bør involveres mer i behandlingen og holdes bedre orientert om tilbud som finnes.
Kapitlene i boken oppsummeres godt og peker på annen relevant litteratur og forskning. Noe som bidrar til boken blir nyttig, både i seg selv og for den som vil fordype seg mer. Seksualitet, selvmord og rus er eksempler på viktige tabuemner som tas opp.
Gode illustrasjoner, gode eksempler og pasientfortellinger gjør boken godt egnet som pensum i alle helsefagutdanningene, på alle nivåer. Boken gir god mulighet for refleksjon, diskusjon og faglig fordypning, samtidig som den er opplysende. Referanselistene er solide med forslag til videre lesning og nettressurser som et gjennomgående trekk ved boken.
Dette er en godt gjennomarbeidet bok som henvender seg til helsepersonell og andre som er interessert i psykisk helse hos eldre. Her bør politikere, rådmenn og kommunale ledere på ulike nivåer også være målgruppe, fordi det vil også kunne bidra til kunnskapsbasert tjenester.
