Anne Hafstad

Debatten om retten til å ta sitt eget liv har skutt fart. Den debatten må vi ta. Men vi må ikke la rystende enkeltskjebner styre det offentlige ordskiftet om dødshjelp.

Ventetidsløftet er helseministerens store politiske prosjekt frem mot valget 2025. Det er bra. Men det må ikke gå på bekostning av alle som trenger helsehjelp i kommunene. 

Jeg er så lei av at sykdommer som først og fremst rammer kvinner, alltid kommer bakerst i køen i Helse-Norge. Kan noen med makt og myndighet snart lytte til kunnskap og fakta og gjøre noe?

Dagens virkelighet er at for mange pasienter er kasteballer mellom helseforetak og kommuner. 

Når en statsråd slår et slag for rødt kjøtt og biff til frokost samtidig som de nye kostrådene legges frem, blir jeg både forbanna og trist.

Høyskoler med sykepleierutdanninger i distriktene griper muligheten når regjeringen vraker kravet om 3 i norsk og matte. Det kan skape en forskjell i kvalitet på både utdanningen og helsetilbudet ingen egentlig ønsker.

Noe er alvorlig galt når sju av ti sykepleiere mener de bruker stadig mer tid på oppgaver andre kan gjøre like bra. Vestre, tar du ballen?

Bare uker etter at Arbeiderpartiets «wonderboy», Jan Christian Vestre, overtok som helse- og omsorgsminister, kommer to milliarder til en storsatsing på kortere ventetider. 

Det er nesten ingen ende på store oppgaver som må løses av den innkommende helseministeren. Jan Christian Vestre kommer til å slite med å bli populær i jobben.

Min beundring for sykepleiere, leger og annet helsepersonell som setter eget liv i fare for å hjelpe andre i krig, er grenseløs. 

Statsministeren hadde ikke noe annet valg enn å gi en av sine mest betrodde statsråder fyken. 

De nye opptakskravene til sykepleierutdanningen får massiv kritikk. Det er all grunn til å være bekymret. 

Jeg unner hver eneste sykepleier alt de kan få av ekstra lønn og fri, bonuser og annet. Men det er ikke bærekraftig over tid. 

Helsetjenesten trenger et krafttak som krever både mer penger, kompetanse og ledelse.

Det finnes ikke én oppskrift på hvordan vi som sykepleiere skal møte pasienter og pårørende.

Valget av to nye styreledere fra Oslo-området gjør det neppe enklere å skape ro i Helse Nord.  

Sjelden har jeg sett så mange «eksperter» og professorer konkludere på tynt grunnlag som i saken om Ingvild Kjerkols masteroppgave. Det kan være lurt å puste med magen nå. 

De som tror at det blir slutt på fakkeltog etter helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkols sykehustale tar grundig feil. 

De grusomme krigshandlingene på Gaza og i Ukraina er så hjerteskjærende og meningsløse at jeg knapt orker å ta det inn. Men at noen har det verre enn oss, kan ikke være til hinder for en erkjennelse av at mange mennesker også her til lands nå har det vanskelig og at mye kan forbedres.

Dagens abortlov er gammeldags. Virkeligheten i 2023 er en helt annen enn i 1978, både medisinsk og juridisk. Men en ting er likt: Ingen kvinne tar lett på abortspørsmålet.

Digitale løsninger og ny teknologi utvikles i et forrykende tempo. Det forandrer sykepleiernes hverdag, men må aldri gå på bekostning av kvalitet.

Vi spiser mindre sunt enn før. Det kan ikke fortsette. Nå må politikerne våkne, og ikke minst må de tørre å gjøre det som virker. Det handler om at alle må ha råd til å spise sunt.    

Det kan ikke komme som noen bombe at mangelen på helsepersonell er den kanskje mest kritiske faktoren for vår helseberedskap. Fleksibilitet, omstilling og omdisponering av helsepersonell er løsningen i ny stortingsmelding.

Følg opp festtalene med faktisk handling. Det er min klare oppfordring etter å ha hørt både statsministeren, helseministeren og Høyre-lederen anerkjenne sykepleiernes betydning på NSFs landsmøte.

Det finnes ikke 17 000 sykepleiere som kan hentes tilbake til sykesengen. De aller fleste har jobber hvor deres utdanning er både nødvendig og relevant. 

Helse er ikke vinneren i kampen om offentlige kroner i 2024. Ikke sykepleierne heller. Men det er lyspunkter som lover godt.

Den medisinske utviklingen foregår i et forrykende tempo. Hendelser som tidligere var den sikre død, er ikke lenger det. Snarere tvert imot. Det gjør etikk viktigere enn noen gang.

Helsetjenesten leverer til gull i krise. Det er i stor grad takket være en imponerende ekstra innsats fra alle dem som jobber i Helse-Norge. Sånn kan det ikke fortsette.

At sykepleiere ved flere av våre sykehus og i kommunene ikke får ammefri er ikke til å begripe. Det gjør meg rett og slett forbanna.

Torsdag 4. mai 2023. Denne dagen går tusenvis av sykepleiere over hele landet på jobb. De gjør en stor forskjell i mange menneskers liv. 

Den nye sjefen i Helse Nord har etter sterkt press påtatt seg den mest krevende jobben i Helse-Norge. Hun fortjener hver krone av lønnen hun får.

Er dagens praksis god nok og tilpasset morgendagens utfordringer i helse- og omsorgstjenestene? Jeg tror ikke det.

Ingvild Kjerkol vil innføre en ny forbudstid. Hun vil forby røyking i nærheten av barn og unge. Hun vil ha forbud mot salg av tobakksvarer på nett.

Når uønskede hendelser i helseforetakene ties i hjel, går det på pasientsikkerheten løs. Det kan ikke fortsette sånn.

Noen spør om kvin­ners hel­se er så vel­dig an­ner­le­des enn menns hel­se. Om kvin­ne­hel­se egent­lig er noe å mase om. Sva­ret er ja. Det er man­ge grun­ner til å fort­set­te å mase.

Budskapet fra Helsepersonellkommisjonen er ikke til å misforstå. Det blir ikke flere ansatte, og det kommer ikke mer penger til Helse-Norge.

Forventningene til at Helsepersonellkommisjonen kommer med drastiske grep for å sikre oss alle livsnødvendige helsetjenester når vi trenger det, er høye.

Det står stor respekt av sykepleiere som klart og tydelig sier at min lojalitet ligger hos pasientene, ikke hos ledelsen. Uten varsler blir eldreomsorgen neppe bedre, skriver Sykepleiens redaktør, Anne Hafstad.

2022 ble nok et krevende år for Helse-Norge. Lite tyder på at 2023 blir lettere. Snarere tvert imot. Det er tid for omtanke og raushet nå!

Stadig flere sykepleiere tar doktorgrad. Det er viktig og bra. Spørsmålet er om deres forskning kommer pasientene til gode.

Jeg har forsøkt meg i pasientrollen. Min erfaring er: Systemet svikter. Informasjon til pasienten gir jeg terningkast 1. Den enkelte helsearbeider leverer likevel godt.

Alvorlig syke og døende barn og unge må tilbys kunnskapsbasert og god palliasjon uansett hvor i landet de bor. Nå er det på tide å stenge den offentlige pengesekken for et barnehospice i Kristiansand.

Knapt noe område sykepleiere jobber med, har større konsekvenser for pasientene om det gjøres feil, enn administrering av legemidler. Derfor er det på tide å spørre om de får tiden, muligheten og kunnskapen som kreves.

Det å være helse- og omsorgsminister er en utakknemlig jobb. Den blir ikke lettere i en tid hvor kriser kommer på løpende bånd. Ettårsdagen for Ingvild Kjerkols (Ap) første år som minister er ikke helt som hun håpet på.

Allerede før de fleste tar sommerferie tegnes det et bilde av en samlet helsetjeneste med store bemanningsutfordringer. Det truer pasientsikkerheten.

Når sykepleiere som ble sterkt berørt av pandemien, forteller sine historier, blir jeg imponert, rørt og stolt. 

Når en pasient er i kontakt med 166 ulike fagpersoner gjennom et halvt år uten å få riktig diagnose, er det noe alvorlig galt i Sykehus-Norge.

Årets lønnsoppgjør er en anerkjennelse av sykepleiere. Nå får de ikke bare applaus og ros i festtaler, men også betalt i kroner og øre.

Håndhygienedagen er verdt å markere. Da er det igjen grunn til å minne om at håndvask er gull for å hindre smitte av infeksjoner. Så kom igjen, folkens: Vask hendene både titt og ofte.   

Barn som pårørende må inkluderes og snakkes med, uansett hvor vanskelig og fortvilet situasjonen er. Konsekvensene av å stenge barn ute når sykdom rammer, kan bli store.

Helse-Norge trenger både helsefagarbeidere og sykepleiere. Derfor er det bare trist når Fagforbundet drar i gang lønnsoppgjøret med å gå til frontalangrep på sykepleierne.

Høyere lønn må til for å sikre landet nok sykepleiere. Det mener 70 prosent av befolkningen. På tide å ta vanlige folk på alvor nå, Støre og Kjerkol?

Barn og unge har betalt en skyhøy pris for pandemien. Nå må en samlet helsetjeneste prioritere disse barna foran det aller meste.

12. mars 2020 stengte Norge. Helsetjenesten mobiliserte for en krise ingen da kunne vite omfanget av. Og helsetjenesten har levert. Som alltid.

Diabetes er en av våre store folkesykdommer. Mens diabetes type 1 er en kronisk sykdom med ukjent årsak, kan diabetes type 2 forebygges og i stor grad behandles med livsstilsendringer.

Noen er kjente for de fleste. Andre ikke. Sammen representerer våre ni ny spaltister en bredde og en kompetanse vi er stolte av å tilby våre lesere.   

Ingvild Kjerkol (Ap) ville ikke være koronaminister. Det ble hun. Fremover må hun også i større grad være helse- og omsorgsminister for hele Helse-Norge. 

– 2021 er på hell. Og det er tid for et lite tilbakeblikk. Men først og fremst er det tid for en stor takk til alle landets sykepleiere og andre helsearbeidere som har gitt alt i nok et annerledes år i Helse-Norge, skriver Sykepleiens redaktør.

Vi har alle et sterkt be­hov for å kla­re oss selv og bi­dra til fel­les­ska­pet. Der­for er det så van­ske­lig å gi slipp når syk­dom ram­mer.

Kjære alle dere som ikke er vaksinert og ikke har medisinske grunner til å la vær: Gjør det nå. Ikke for din egen skyld. Men for alle sykepleiere og andre helsearbeidere som er utslitte. For helsetjenesten, og for oss alle.

Er jeg gutt eller jente? Kvinne eller mann? Begge deler eller ingen av delene? De fleste av oss lurer ikke på det. For noen er spørsmålene helt sentrale. De er ofte unge, og de må møtes med respekt og kunnskap.

Unge sårbare mennesker opplever at de er presset til å svare på svært intime spørsmål uten at de forstår om det er til forskning eller utredning. Det er alvorlig, skriver Sykepleiens redaktør Anne Hafstad.    

Myten om at blårussen har overtatt styringen av helseforetakene står for fall. Det er legene som dominerer de øverste sjefsplassene i våre helseforetak. Det burde vært flere sykepleiere på de øverste ledernivåene.

Det er ikke mulig å unngå at psykisk syke begår voldelige handlinger eller dreper. Men det er grunn til å spørre om det gjøres nok for å forhindre det, skriver redaktør i Sykepleien, Anne Hafstad.

Statssekretær og tidligere fastlege Ole Henrik Krat Bjørkholt har tidligere ment at AKS-sykepleiere er en dårlig idé, og at helsetjenesten ikke trenger «minileger» som dem. Nå angrer han på dette og tidligere uttalelser om innvandring.

Aldri har det vært mer tydelig hvor viktig det er med kompetente sykepleiere. Det er vanskelig å forstå hvorfor det ikke tas skikkelig grep om sykepleiermangelen, skriver Sykepleiens redaktør Anne Hafstad.

Økende sykepleiermangel, en fastlegeordning som kneler, store uløste oppgaver innen psykisk helse og rus, og ikke minst plassering av nye sykehus skal håndteres. Dette får den nye helseministeren i fanget.

– Helt på tampen av sine åtte år som helseminister, offentliggjør Bent Høie (H) en rapport som slår fast at det er for stor og tilfeldig variasjon i behandlingen psykisk syke og rusavhengige får, skriver Anne Hafstad.

Eller kanskje ikke. For det er en lang vei fra valgkampløfter til faktisk handling, uansett hvem som sitter rundt Kongens bord etter valget, skriver Sykepleiens redaktør Anne Hafstad.

Mennesker med psykiske lidelser har en levealder på nivå med det befolkningen hadde for 100 år siden. Vi andre har fått 10 til 15 år lengre liv. Kan vi leve med slike forskjeller?

– En bemanning som ikke er i samsvar med behovene samt lønn, er begrunnelsene fra sykepleierne. Blant dem som ønsker å fortsette som sykepleier, er arbeidsmiljøet det aller viktigste, skriver Hafstad og Bjørnhaug Johansen.

Sykepleien har invitert alle partiene på Stortinget til å skrive kronikk om hva som er de største helseutfordringene og hvordan partiene skal løse dem.

– Det er ikke tilfeldig at helsetjenesten på alle nivåer leverer godt i kriser, slik vi så det 22. juli 2011 og slik vi har sett det gjennom pandemien det siste drøye året. Men det er ikke gitt at det fortsetter, skriver Hafstad.

Så skjedde det igjen. Tvungen lønnsnemnd. Det er som hakk i plata. Sykepleierstreik – tvungen lønnsnemnd. Sykepleierstreik – tvungen lønnsnemnd. Igjen og igjen.

Fagfolk trodde at med antibiotika og vaksiner var infeksjonssykdommene under kontroll for alltid. De tok grundig feil: I år vil 33 000 mennesker i Europa dø av antibiotikaresistente bakterier.

– Pandemien har til fulle vist hvor avhengig samfunnet er av kompetente sykepleiere. Nå er det på høy tid at sykepleierne får lønn som fortjent. Det holder ikke lenger med applaus og ros i festtaler, skriver Anne Hafstad.

Selvfølgelig bør medlemmer av Regjeringen, Stortinget, Høyesterett og andre samfunnskritiske funksjoner få vaksine. Like opplagt er det at sykepleiere skal prioriteres.

Når sykehusledere uten pasientkontakt prioriterer vaksinering av seg selv fremfor sykepleiere og annet helsepersonell i direkte pasientkontakt og med høy smitterisiko, må de være åpne om valgene og begrunne dem godt. Hemmelighold og bortforklaringer inngir ikke tillit.

Koronakommisjonen feller en knusende dom over tilgangen til smittevernutstyr da pandemien kom. Det er alvorlig for sykepleiere og annet helsepersonell. Og det er alvorlig for pasientene og oss alle, skriver Anne Hafstad.

Helsepolitisk barometer 2021 er nok en bekreftelse på at velfungerende helsetjenester er viktig for folk flest, og at den menige kvinne og mann mener sykepleierne fortjener høyere lønn.

– Når vi alle skal ta stilling til om vi vil ta vaksine eller ikke, dreier det seg om hva som er minst farlig – covid-19 eller vaksinen. Svaret på det er vaksinen, skriver Sykepleiens redaktør.