Den nye hjemmetjenesten

De fleste personer som mottar helse- og omsorgstjenester i hjemmet, har multisykdom med et gjennomsnitt av 4–5 lidelser, bruker mange medisiner og står for de fleste innleggelsene i ulike helseinstitusjoner. Den multisyke pasienten har behov for behandling, oppfølging og rehabilitering knyttet til flere diagnoser og funksjonsutfordringer.

Hjemmetjenestens virkelighet blir i denne boken sammenfattet på en mangfoldig og interessant måte og knyttes opp mot høyaktuelle temaer som blant annet helhetlig pasientforløp i hjemmet, frivillighet i hjemmetjenesten og velferdsteknologi.

Solrun Holm er sykepleier og har doktorgrad i studier av profesjonspraksis fra Nord Universitetet. Heidi Wiik er vernepleier og har lang og bred erfaring fra ulike deler av kommunehelsetjenesten.

Etter mange års arbeid i kommunehelsetjenesten – både som leder, men fremfor alt som sykepleier – har jeg sett hvordan reformer og organisering av tjenester påvirker kvalitet og helhetlig omsorg for de mest sårbare og skrøpelige hjemmeboende eldre. Forfatterne belyser markedsmodellen New Public Management (NPM), også kalt «bestiller-utførermodellen», som kom for fullt inn i helsetjenesten på 80-tallet. Modellen setter et skille mellom forvaltning (myndighet) og tjenesteproduksjon (utøver). Forfatterne viser til flere avisoppslag som kritiserer «stoppeklokkeomsorgen» og tilmålt tid for utøvelse av definerte oppgaver. Avisoverskriftene viser at vedtak ikke alltid er i samsvar med behovet for tid til å utføre tjenestene hjemme hos pasientene.

Hjemmetjenesten er preget av kompleksitet. Arbeidet krever samhandling med mange aktører på tvers av tjenestenivåer. Systematisk kartlegging og tverrfaglig vurdering av multisyke hjemmeboende eldre er særdeles viktig for å gi dem mulighet til å bo lenger hjemme. Forfatterne nevner her to av flere aktuelle og validerte kartleggingsverktøy (NEWS og SAFE) som kan bidra til å gjenkjenne forverring av tilstand.

Forfatterne omtaler også begrepet tidsmiljø i boken sin. Dette beskrives på en interessant måte når forfatterne trekker frem fire hovedtidsstrukturer som påvirker en bærekraftig tjeneste: tid på kontoret, innetid, underveis til pasientene, transporttid, tid hos pasientene ansikt-til-ansikt-tid. Det får oss til å reflektere over hva som faktisk påvirker og styrer vår tid og derav vårt arbeidsmiljø. De skriver: har ansatte et grunnleggende godt arbeidsmiljø på sin arbeidsplass, skapes det også et sunt tidsmiljø hvor tidspress, avbrytelser, forstyrrelser osv. begrenses til et minimum.

I en hektisk hverdag kan det være utfordrende og sikre kontinuitet og kvalitet i tjenesten til enhver tid. Det er derfor viktig å belyse ulike sider ved tidsmiljøet som kan ødelegge arbeidsflyt og samhandling med pasient spesielt.

Boken gjenspeiler mange dimensjoner ved hjemmesykepleiens virkelighet. Hvis det er noe jeg savner, er det den flerkulturelle dimensjonen. Mange innvandrere kommer til Norge for å bli her resten av livet og blir dermed en stor del av pasientene i hjemmetjenesten. Kommunikasjon kan være vanskelig, og ofte har pasienten en annerledes oppfatning av begrepene helse og sykdom enn nordmenn.

Dette er en god bok for å få overblikk og forståelse for ulike faktorer som påvirker muligheten til å Bo lenger hjemme. Boken refererer til dagsaktuelle reformer og forskning, og gir leseren et godt utgangspunkt for å forstå hjemmetjenestens ulike arenaer.