fbpx Perifere venekatetre: – De har vi kontroll på … trodde vi Hopp til hovedinnhold

Perifere venekatetre: – De har vi kontroll på … trodde vi

Bildet viser et perifert venekateter, som det blir satt noe i.

Så undersøkte Lise Tuset Gustad og Lise Husby Høvik 136 stykker.

Da Lise Tuset Gustad ble spurt om å være med på en internasjonal studie for å evaluere hvordan disse venekatetrene brukes, svarte hun ja. Mest for å gjøre forskermiljøet i Australia, som hun hadde fått så mye hjelp fra, en tjeneste.

– Jeg trodde ikke det var noe å hente for vår del, forteller hun på telefon.

Hun er spesialsykepleier og forsker og jobber på NTNU og Sykehuset Levanger.

– Dette var noe vi i Norge hadde kontroll på.

Rødhet, hevelse, lekkasje

One Million Global Catheters Study heter studien. Den baserer seg på at det blir samlet inn data for tilgjengelige perifere venekatetre, ofte kalt pvk, på en tilfeldig dag.

I Norge deltok Sykehuset Levanger og St. Olavs hospital i Trondheim, med til sammen 136 perifere venekatetre fra i alt 121 pasienter. Hvert kateter ble evaluert for seg.

Lise Tuset Gustad så raskt tegningen og sier hun ble helt sjokkert.

– Jeg hadde aldri drømt om at det skulle være sånn.

Men dataene sa sitt:

  • 3 av 10 hadde ulike kliniske problemer, som pasientrapportert smerte, rødhet, hevelse, lekkasje eller blod i infusjonssettet
  • 3 av 10 hadde tilsølte eller løse bandasjer
  • 7 av 10 hadde ingen dokumentasjon på om de var tilsett siste døgn
  • Nesten 4 av 10 var ikke i bruk

Dataene ble samlet inn i 2014 og 2015. De er ikke publisert før nå, fordi det ikke var mulig å publisere delresultater før hele undersøkelsen var klar.

Artikkel om den norske studien finnes her: Bruk av perifere venekatetre ved to norske sykehus

Førsteforfatter er anestesisykepleier og fagutviklingssykepleier Lise Husby Høvik. Hun var med å samle de norske dataene. I etterkant har pvk blitt tema for hennes doktorgradsprosjekt, der den publiserte artikkelen inngår.

Bildet viser Lise Husby Høvik.

Kan gi sepsis

Konklusjonen er klar: Stell og oppfølging av perifere venekatetre i Norge kan forbedres betraktelig.

Men hvor alvorlig er det? Et helt entydig svar på hvor alvorlig, finnes ikke. Men Lise Tuset Gustad sier det ikke er tvil om at det er alvorlig. Et perifert venekateter kan være inngangsport for bakterier som i verste fall kan gi sepsis.

Hun viser til en oversiktsartikkel fra 2006, som anslår at infiserte perifere venekatetre forårsaker rundt 0,5 tilfeller blodstrømsinfeksjoner per 1000 kateterdager.

Det kan høres lite ut. Men hvis man ganger det opp med tre millioner, som er anslaget over hvor mange perifere venekatetre som hvert år legges inn i Norge, blir ikke tallet så lite lenger.

Noen av infeksjonene skyldes gule stafylokokker og har høy risiko for alvorlig sykdom og død. Lise Tuset Gustad viser til Geminisenter for sepsisforskning, som har funnet at 7,5 prosent av sepsistilfellene med gule stafylokokker sannsynligvis skyldtes pasientens intravenøse kateter.

Overrasket – og skuffet

Anestesilege Erik Solligård, som leder Geminisenter for sepsisforskning, sier det er lite kunnskap om sammenhengen mellom pvk og sepsis.

– Men hos mellom 20 og 30 prosent av sepsispasientene finner vi ikke infeksjonsfokus. Hos noen av disse kan pvk være inngangsporten, sier han.

Han er medforfatter på den norske studien og ble, i likhet med Lise Tuset Gustad og Lise Husby Høvik, overrasket over resultatene. 

– Men også skuffet, på vegne av helsevesenet, sier han.

Solligård håper studien får oppmerksomhet, og fører til at det blir iverksatt tiltak.

– Det er viktig å få frem at et perifert venekateter ikke er farlig, understreker han.

– Men det kan utgjøre en risiko for sepsis, og derfor er det viktig å etablere rutiner for å redusere den risikoen mest mulig.

Håper studien gjentas

Studien tar for seg perifere venekatetre i Midt-Norge. Et spørsmål er om den kan overføres til resten av landet. Det sier Lise Tuset Gustad de ikke har belegg for å si noe om.

– Men jeg har observert holdninger om at pvk ikke utgjør noen fare for pasienten. Det er altså feil.

– Vi ønsker at studien gjentas andre steder, sier Lise Husby Høvik, som håper det står bedre til enn det gjorde i Trøndelag.

Som fagutviklingssykepleier på St. Olavs hospital var det hun som samlet inn dataene i Trondheim. Som sin kollega Lise Tuset Gustad hadde heller ikke hun sett at det var behov for å ta tak i praksis rundt pvk.

Må vurdere behovet

– Har funnene endret holdninger hos deg?

– Jeg har vel tenkt at alle pasienter må ha pvk. Nå tenker jeg at sånn er det nødvendigvis ikke, sier Lise Husby Høvik.

Nesten 4 av 10 katetre i studien var ikke i bruk. Lise Husby Høvik sier det er en svakhet at de ikke har data på hvorfor pasienten hadde pvk. Noen pasienter, for eksempel hvis de overvåkes med telemetri eller har epiduralkateter, skal ha pvk i tilfelle en akuttsituasjon. 

Men at så mange katetre ikke var i bruk, og heller ikke dokumentert tilsett, får de to forskerne til å lure på om terskelen for å fjerne pvk i Norge er for høy. Andelen katetre som ikke var i aktivt bruk, er mye høyere her enn i andre land, ifølge data fra One Million Global Catheters Study.

Det er kanskje lett å tenke at det er kjekt å ha pvk for «sikkerhets skyld».

– I akuttmottaket trenger nok de fleste pasienter pvk, sier Lise Husby Høvik.

– Men så bør det vurderes. Er behovet like stort på dag to, eller hva med dag tre?

Lise Tuset Gustad trekker paralleller til urinkatetre. De var lenge ansett for å være kjekke å ha. Men etter en økende bevissthet om deres rolle som inngangsport for mulige infeksjoner, er praksis endret, og det er strenge kriterier både for indikasjon og oppfølging.

Bildet viser Lise Tuset Gustad.

Ambivalent til strømpe

Det som bekymrer Lise Tuset Gustad, i tillegg til at så mange perifere venekatetre tilsynelatende ikke er i aktiv bruk, er den manglende dokumentasjonen. 

– Vi har bare hatt mulighet til å kontrollere om sykepleierne har dokumentert at de har tilsett katetrene, påpeker hun.

– Samtidig: Når så mange katetre har kliniske problemer, er det rart om de hadde vært tilsett uten at det var gjort noe med dem.

Hun har et ambivalent forhold til strømpen som mange legger rundt kateteret.

– Den er nok behagelig for pasienten og kan forhindre mekanisk irritasjon, sier hun.

– Men under den kan det skjule det seg mye rart, så det fordrer at man sjekker forholdene under strømpen før bruk.

Mangler prosedyrer

For sentrale venekatetre er det sterkt anbefalt å inspisere innstikkssted og rense og skifte tilsølt bandasje. Dette mener Lise Tuset Gustad og Lise Husby Høvik også bør være naturlig ved perifere venekatetre.

De peker også på at det synes å mangle prosedyrer for hva som er indikasjon for å legge inn pvk og en daglig rutine for å vurdere behovet for det.

Denne vurderingen mener de bør gjøres av lege og sykepleier sammen.

– Det er litt av grunnen til at vi valgte å publisere resultatene i et legetidsskrift, forklarer Lise Husby Høvik. 

– Vi vil også ha legene på banen.

Fakta
Perifert venekateter
Bildet viser innleggelse av perifert venekateter.

Kalles også perifer venekanyle eller veneflon, som kommer fra produktnavnet Venflon.

Et hult rør av plast eller metall stikkes gjennom huden og inn i en overflatisk vene. Gjennom dette røret kan det gis medikamenter eller væske rett i blodbanen.

Kilde: Store medisinske leksikon

Fakta
Perifere venekatetre ved to sykehus
  • Lise Tuset Gustad og Lise Husby Høvik samlet inn data fra 136 perifere venekatetre fra i alt 121 pasienter på Sykehuset Levanger og St. Olavs hospital
  • Pasientene var 18 år eller eldre og lå på medisinske eller kirurgiske sengeposter
  • Alle de perifere venekatetrene var av typen BD venflon.
  • For hvert kateter ble det fylt ut ett skjema. Alle katetrene ble observert, og det ble hentet inn opplysninger fra blant annet pasientkurve
  • Alle pasienter samtykket til å være med i studien
  • Dersom det ble observert katetre med alvorlige kliniske problemer, fikk ansvarlig sykepleier beskjed om å tilse, fjerne eller skifte ut kateteret etter at data var samlet inn
Fakta
One Million Global Catheters Study
  • Internasjonal studie, der man ser på praksis rundt perifere venekatetre.
  • Et initiativ fra University of Western Sydney i Australia
  • Det er samlet data fra 419 sykehus i 51 land.
  • I Norge er to sykehus med: Sykehuset Levanger og St. Olavs hospital

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse