Hjemmetjenesten i Kristiansand er hos brukerne i bare 42 prosent av arbeidstiden

I Fædrelandsvennens oppslag [for abonnenter] om hvor mye tid hjemmetjenesten bruker på direkte pasientkontakt, viser det seg at tiden er redusert fra 63 prosent i 2003 til 41,8 prosent i 2018. Nå skal Kristiansand kommune ta grep.

Ifølge helse- og sosialdirektør Wenche P. Dehli skal den direkte pasient- og brukerkontakten økes til 50 prosent.

Kartla tidsbruken hos 700 brukere

I perioden februar–april i 2018 ble fire soner med rundt 700 brukere kartlagt.

Registreringene skjedde via apper som var lastet ned på de ansattes telefoner. I appen registrerte de hvor mye tid de brukte på forskjellige aktiviteter.

Resultatene viser at de ansatte bruker 41,8 prosent av arbeidstiden sin i direkte kontakt med brukere og pasienter. Administrative oppgaver spiste opp 2,7 prosent av tiden, mens indirekte brukertid tok 24,6 prosent og reisetid tok 25 prosent av arbeidstiden.

– Hva er indirekte brukertid?

– Det kan være dokumentasjonsoppgaver i forhold til en spesifikk pasient, samtaler med pårørende, fastlege og koordinering med sykehus, sier NSF hovedtillitsvalgt i Kristiansand kommune, Vibeke Prytz-Jensen til Sykepleien.

Ikke overrasket

Prytz-Jensen mener samhandlingsreformen og det politiske målet om at eldre skal bo lengst mulig hjemme, må ta mye av skylden for at det er mindre direkte pasient- og brukerkontakt nå.

– Vi har varslet om denne utviklingen i snart 20 år, så jeg er ikke overrasket. Sykehusene skriver ut stadig sykere eldre, ofte med flere diagnoser som krever mer. Pasientene og brukerne våre er blitt både eldre og sykere, sier hun.

– Burde ikke konsekvensen av det bli at sykepleiere da bruker mer tid sammen med pasienten?

– Det er et paradoks, sier hun og legger til:

– Istedenfor at vi har fått økte ressursene i takt med oppgavene, løper vi bare fortere. Det er bekymringsfullt, og jeg frykter for pasientsikkerheten, sier hun.

Få klager

Hjemmesykepleietjenesten i Kristiansand besøker rundt 1900 brukere per måned.

Ifølge  Fædrelandsvennen [for abonnenter] mener helse- og sosialdirektør Wenche P. Dehli at tjenesten har god kvalitet og svært få klager. Hun er likevel enig med Prytz-Jensen om at den direkte brukerkontakten skal økes. Det mener hun er mulig å få til gjennom å redusere reisetid, forenkle oppgaver knyttet til samhandling og logistikk, og ta i bruk nye digitale verktøy.

– Ingen bombe

Hjemmesykepleier Else Åsland var heller ikke overrasket over at den direkte kontakten med pasienten, er blitt kortere. Hun er NSF tillitsvalgt for Ytre Vågsbygd sone, Midtre sone og Kjerrheia sone.

– Nei, det var ingen bombe, sier hun.

Åsland sier det har kommet mange nye lovpålagte oppgaver de senere årene som «må» gjøres og ikke kan velges bort.

– Disse oppgavene hadde vi ikke for 20 år siden. Mange av dem kommer pasienten og pasientsikkerheten til gode, så det er ikke nødvendigvis negativt, sier Åsland.

Her er noen av de nye oppgavene hjemmesykepleieren sikter til:

• Pleie og omsorgsmeldinger fra fastleger og sykehus skal besvares og ordnes.
• Stadige medisinforandringer må stemme overens med sykehus/ fastlege/ multidoseforordningene og legges inn på data. Det må også manglende resepter.

– I tillegg kommer sjekklister ved overføring av brukere som skal ut og inn fra sykehus, korttidsavdelinger eller flytte til fastplass på sykehjem, sier Åsland og fortsetter oppramsingen av nye oppgaver som må gjøres 

• Nye brukere skal besøkes av sykepleier innen tre dager.
• Primærsamtale skal skje etter tre uker, og skal så gjennomføres en gang hvert år.
• Fastlegetimer skal avtales
• Timer hos fotpleie, poliklinikk pluss transport og eventuelt følge må ordnes.
• Kurs og interne møter
• Gruppeleder og fagsykepleier skal ha en kontordag i uka.
• Arbeidslister skal settes opp og tilpasses tid, når på døgnet brukeren skal ha besøk, og lage oversikt over hvem som er på jobb. Kommer ny bruker, må denne også på plass med nødvendige besøk.
• Legemiddelgjennomgang skal gjennomføres sammen med bruker, pluss at det skal gjennomføres besøk hos fastlegen av primærsykepleier en gang i året.
• Pleieplaner som beskriver brukers hjelpebehov og antall besøk må være riktig.

– Den kan være i stadig endring, alt etter funksjonen til bruker, sier hun.

– Vi skal også ha tid til bilvask og støvsuging, legger hun til slutt til.

Tiden som går med til å administrere brukernes medisiner, har ifølge Åsland økt mye de senere årene.

– Omtrent tre fjerdedeler av brukerne klarer ikke å administrere sine egne medisiner. Nå som multidose er innført, ble tidsbruken satt ned – men, vi bruker minst like mye tid på multidose som vi gjorde på kun dosetter, hevder hun. 

Finansiering

Selv om Åsland mener at tjenesten hun og kollegaene leverer både er gode og forsvarlige, så er grensen nådd for hvor fort de ansatte kan løpe.

– Når vi har et finansieringssystem som fungerer slik at sonene kommer bedre økonomisk ut med mange korte besøk, enn få lange. Vi får alltid betalt for tidsbruket besøkene tar, men administrasjonstilleggene er for små til at det dekker kostnadene. Mange soner går derfor i minus, sier Åsland.

Konsekvensen mener hun blir at de ansatte presses til å løpe stadig fortere, med for mange oppgaver på arbeidslistene sine.

– Overtidsarbeid for sykepleierne er svært vanlig for å rekke alle oppgaver. Jeg vet at noen soner har pasienter som krever lange stell – gjerne et par timer. Konsekvensen blir at «sonen» går i underskudd. Korte oppdrag, som for eksempel å sette på støttestrømper eller å gi øyedråper, gir overskudd. Lederne er alltid presset på økonomi, og det sprer seg som frustrasjon til de ansatte, sier hun.

Åsland mener systemet må endres slik at ressursene følger oppgavene som skal gjøres.

– Noen av brukerne er ensomme. Det hadde vært både hyggelig å nyttig å kunne sette seg ned å slå av en prat, sier hun.

Tidstyver

– Hvilke oppgaver mener du er de største tidstyvene?

– Vel, det lovpålagte kan vi ikke gjøre noe med. Men dersom alle sonene i hjemmetjenesten hadde hatt kort vei til biler som står under tak, ville det spart sykepleierne for unødvendige oppgaver som å måke snø og skrape is av bilruter. Hos oss har vi heldigvis bilene under tak, men sånn er det ikke alle steder, sier hun.

Åsland tror i tillegg det kan være noe tid å hente inn ved å ta i bruk nye teknologiske verktøy.

– Jeg vet de prøver ut et verktøy som skal lage kjørelistene mer effektive. Her er det sikkert mye å spare på unødvendig kjøring.

– Er det, slik du ser det, mulig å få direkte pasientkontakt opp til 50 prosent?

– Jeg tror det blir vanskelig. Det må i hvert fall mer ressurser til om det skal gå. Sånn det er i dag er det rett og slett ikke nok timer per arbeidsdag, til at det lar seg gjøre, sier Åsland.