Glemmer faget, holder budsjettet

Mens sykepleiere ser på administrative stillinger som en karriereutvikling, og i stor grad glemmer faget, anser leger lederposisjoner som en del av legegjerningen. Det har vist seg i tidligere forskning, og bekreftes av en doktorgradsstudie utført av Elin M. Fjeldbraathen. (Se også Sykepleien 12-2011).

Noen av dem som ble intervjuet i Fjeldbraatens studie jobber som ledere ved en kirurgisk avdeling. Ved denne avdelingen har de en lokal ordning som gjør at ingen sykepleiere er leder for legene på enhetsnivå. Alle medarbeidere vet imidlertid hvem som er deres nærmeste overordnede, og legetjenesten ved avdelingen har separat budsjett fra de andre tjenestene.

Legelederen ved avdelingen er veldig fornøyd med denne ordningen. Sin sykepleierlederkollega beskriver kirurgen slik:

«Veldig flink og prøver å finne løsninger. Legger liksom ikke kjepper i hjulene eller er sånn sykepleierleder som liksom skal kjøre det sykepleiefaglige. (…) Den er veldig personavhengig, den matrisemodellen. Hvis du har en sykepleierleder som er veldig opptatt av det sykepleiefaglige og kjører det hele tiden, så blir legene irritert og det blir masse krangel og tull.»

En sykepleierleder sier at lederrollen har endret seg drastisk de siste årene:

«(…)avdelingssykepleier før var mye mer delaktig i avdelingen, i pasientene, om du hadde det travelt, åssen du hadde det, og nå er det mye mer resultater og administrative oppgaver som hun er satt til å utføre. (…).»

Ifølge studien har særlig lederne med sykepleiebakgrunn tatt utfordringene med strammere budsjetter, og de uttrykker vilje til endring innen sine ansvarsområder slik at de skal holde seg innenfor de økonomiske rammene.

En sykepleierleder sier:

«Jeg er nøye når det gjelder å bestille ting. Jeg sørger for å se etter i budsjettet hvor mye jeg har fått tildelt til å bruke på kursvirksomhet, på utstyr, på innleie av vakter. Så jeg vet at jeg var i grei balanse nå ved utgangen, av det jeg vet noe om.»

Studien viser også at sykepleierledere har godt rykte når det kommer til å holde budsjettene:

«Men sykepleietjenesten er ekstremt nøysomme. Det er aldri de som sprekker. De er så skikkelige. De er vant til å klare seg med veldig lite. De kommer gjerne og har spart de. De har ikke brukt opp pengene, i tilfelle noe skulle gå galt sånn at de skal være sikre på at de ikke går i underskudd.»

Hvor mye makt har egentlig lederne på avdelingsnivå, uavhengig av om det er leger eller sykepleiere som sitter i sjefsstolen? I undersøkelsen til Elin M. Fjeldbraaten er det flere av de spurte som mener det har blitt betydelig større avstand til de som har beslutningsrett. En av informantene sier:

«(…) Før hadde den som var avdelingsoverlege faktisk en viss makt og myndighet over budsjett og over diverse ting og hans overordnede var direktøren. Nå er det klinikksjef og direktør og en skokk med folk. En grå ullen masse. (…) Min avdelingsoverlege har mistet sin posisjon. Den eneste makten han har er over kaffekassa vår.»