Millioner til kompetanse i helse- og omsorgsyrkene

Penger i potten og en ny bransjeavtale skal øke kompetansen hos ansatte i helse- og omsorgssektoren. Torsdag ble det inngått en bransjeavtale mellom partene i arbeidslivet og staten som skal sikre kompetansehevende tiltak i helse- og omsorgssektoren. 

– Dette er en stor og viktig dag i retning av et enda tettere samarbeid mellom partene. Manglende kompetanse skal ikke være årsak til at man støtes ut av arbeidslivet, sier kunnskapsminister Jan Tore Sanner.

Må dele potten

Avtalen forplikter både arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene, staten, den enkelte virksomhet og arbeidstaker til sammen å heve kompetansen i helse- og omsorgsyrkene. Det ble samtidig signert en tilsvarende avtale for industri- og byggfag. Det er satt av 30 millioner kroner til dette i 2019.

Helse- og omsorgsyrkene og industri- og byggfag må dele på millionene. Ifølge Kunnskapsdepartementet er ikke denne fordelingen helt klar ennå, det vil blant annet komme an på hvor mye av kostnadene som kan gå som «felleskostnader».

Delta, KS, Fagforbundet, Akademikerne og Norsk Sykepleierforbund skal etter nyttår sette seg ned og sammen finne ut hvordan de ønsker at midlene skal brukes. Intensjonsavtalen gjelder i første rekke videregående og fagskoler.

I avtalen som ble underskrevet på en felles seanse hos Kunnskapsdepartementet, heter det: «Programmet skal bidra til å øke deltakelsen i etter- og videreutdanning, særlig blant ansatte uten fagutdanning og blant fagarbeidere.»

Selv om det er disse gruppene som fremheves, vil ikke Sanner ekskludere noen:

– Både Norsk Sykepleierforbund og Akademikerne har skrevet under på avtalen, i det ligger det at partene sammen skal finne ut hvor midlene skal fordeles. Jeg vil ikke konkludere med hva midlene skal brukes til, sier han til Sykepleien.

– Jeg ser også for meg at dette arbeidet vil fortsette i flere år fremover, sier statsråden.

– Premissleverandører

Eli Gunhild By signerte på vegne av Norsk Sykepleierforbund:

– Konkret, hva har dette å si for sykepleiere, og hvorfor er det viktig for NSF å være med på avtalen?

– I første omgang vil ikke dette ha stor betydning for den enkelte sykepleier, men det er viktig å være med på å gi innspill på hva som trengs av kompetansehevende tiltak. De aller fleste lederne ute i de kommunale helse- og omsorgstjenestene er sykepleiere og en viktig medlemsgruppe for oss som vil være premissleverandører på hva vi trenger av kompetansehevende tiltak, mener By.

– Står ofte bakerst

– Det er to grupper det spesielt er viktig å nevne, det er de uten formell faglig kompetanse, de vi kaller assistenter, og fagarbeidere, sier Sissel M. Skogheim i Fagforbundet.

– Ikke sykepleiere?

– Vi får se hvilke ringvirkninger det får etter hvert. Mye arbeid vil gjelde alle grupper, for eksempel teknologisk videreutvikling og IKT. Da er det naturlig at alle som jobber nært pasienten, er involvert, sier hun. Men jeg er veldig glad for at det er to grupper som kanskje ofte står bakerst når det skal prioriteres, som er viktige målgrupper nå, sier Sissel M. Skogheim i Fagforbundet.

– Det konkrete målet med samarbeidsavtalen er å høyne kompetansen til ansatte som skal jobbe med sårbare mennesker i ulike faser av livet. Det er mennesker som trenger dyktige ansatte rundt seg for å få verdige og gode liv, sier Skogheim.

Dette forplikter partene seg til:

Arbeidsgiverorganisasjonene og arbeidstakerorganisasjonene som deltar i programmet skal sammen:

• Identifisere konkrete kompetansebehov og utdanningsbehov i sektoren.
   
• Konkretisere innholdet i bransjeprogrammet ut fra dette.
   
• Bidra i utviklingen av tilbud som skal inngå i programmet.
   
• Rekruttere henholdsvis virksomheter og deltakere til programmet.
   
• Samarbeide med utdanningsinstitusjoner om utviklingen av nye tilbud.
   
• Samarbeide med fylkeskommunene om utvikling av tilbud på bransjens område.
   
• Bistå henholdsvis deltakende virksomheter og ansatte/deltakere i programmet.
   
• Utvikle og spre informasjon om programmet.
   
• Bidra til evaluering av (tiltakene i) programmet.
   
• Informere virksomheter og arbeidstakere om at deltakelse også innebærer å bidra i en evaluering.


Staten skal:

• Bidra til å utvikle tilbud som skal inngå i programmet.
   
• Finansiere utvikling og drifte det offentlige tilbudet (dette omfatter noe støtte til virksomheter og arbeidstakeres deltakelse i utviklingsarbeidet).
   
• Sørge for at det gis nødvendige dispensasjoner fra lov/forskrift for å gjennomføre forsøk.
   
• Finansiere evaluering av programmet.
   
• Utvikle og spre informasjon om programmet.
   

  Den enkelte pilotvirksomhet som velger å delta skal:

  • Stille ressurser og arbeidstid til rådighet for den enkelte.

   

  Den enkelte arbeidstaker som velger å delta skal:

  • Bruke noe fritid og forplikte seg til å fullføre opplegget.