Vil vekke foreldre med roman fra psykisk helsevern

Psykologen som stjal er en roman som både handler om organiseringen av sykehus, spennet mellom det offentlige og private tilbudet innenfor psykisk helsevern, selvskading og relasjoner. Lene K. Lund er selv spesialist i klinisk psykologi og har jobbet innenfor miljøene hun skriver fra.

Hun understreker at boken er fiksjon.

Eier sin egen psykiske helse

– Jeg forsøker å vise frem det som skjer hos toppledelsen i en klinikk for psykisk helsevern, i tillegg har jeg brukt et sugerør tvers gjennom hele organisasjonen og laget et realistisk hverdagsbilde med ansatte og pasienter, forteller hun.

Rammefortellingen handler om klinikkleder Rolf Larsen og hans 18 år gamle datter Marta, som er selvskader. Rolf Larsen må både håndtere egne ambisjoner, en lunefull avdelingsleder og faglige og politiske føringer. For å hjelpe leseren har Lene K. Lund håndtegnet et fiktivt organisasjonskart foran i boken.

– Det er en kompleks handling, men mitt primære mål er å vekke foreldre og ungdom som er i kontakt med psykisk helsevern, sier hun.

– Jeg mener det er viktig å være åpen om alle sider av også denne helsetjenesten. Pasienten eier sin egen helse, også den psykiske.

Offentlig og privat

Lund er spesielt opptatt av forholdet mellom de offentlige og private tjenestene innenfor psykisk helsevern.

– Systemet er lagt opp slik at det bare er de aller dårligste pasientene som behandles i det offentlige. De andre henvises til avtalespesialister, eller må ringe rundt selv til tilfeldige behandlere uten at man vet hvilke faglige teorier eller tilnærminger som benyttes og hvorfor, sier Lene K. Lund.

– Det er viktig å understreke at de fleste fagfolk i det private er flinke. Men det er også dem som er i overkant farget av egen teoretisk tilhørighet og lett glemmer et innledende og høyst nødvendig «nøytralt» utgangspunkt for utredningen. Det kan være mange ulike forhold som påvirker et barns symptombilde og dermed deres psykiske helse. Jeg er opptatt av at man i større grad bør kartlegge pasientene før man stiller diagnose, sier hun.

– I somatikken er det en selvfølge, men denne tradisjonen har ikke vært like sterk innenfor psykisk helsevern. Jeg etterlyser bedre tilsyn med denne delen av helsetjenesten og at det stilles flere krav til private som får refusjon fra det offentlige. Med boken håper jeg å røske opp i bevisstheten rundt hva som tilbys og hvordan, for alle som er i kontakt med privatpraktiserende behandlere. 

Pasientenes rettigheter

– Kunne du gjort det med en annen sjanger?

– Å velge roman ga muligheten til å være mer fri. Jeg synes det ville være vanskeligere å skrive om dette i en fagbok. Jeg er grunnleggende opptatt av pasientenes rettigheter og synes dette var en god måte å belyse dem på. Jeg har gjort det på en litt kriminalromanaktig måte, blant annet ved historien om Marta og hennes erfaring med en privatpraktiserende psykolog som har fått konsekvenser, og det er selvfølgelig satt på spissen.

– Har du fått reaksjoner?

– Ikke foreløpig, men nå har det vært sommer. Jeg håper jo at psykologer, psykiatere, helsesøstre og sykepleiere vil lese boken, og jeg håper på debatt. Og så håper jeg å nå foreldre til barn og ungdom som har kontakt med psykisk helsevern og gjøre dem bevisst på at de må stille krav til behandlerne. Be om kopi av journal og journalnotater. Spørre seg om behandleren ser hele bildet. Kan hende ligger ikke problemene bare hos barnet, selv om det kan virke som en enkel løsning å «levere barnet inn til reparasjon». Målet mitt er å hjelpe folk til å få den beste behandlingen.