– Når jeg har klart nattevakt som nyutdannet sykepleier, klarer jeg dette også

– Å stå der som nyutdannet sykepleier med ansvar for et annet menneskes liv … det er en erfaring få ting kan måle seg med.

Tone W. Trøen (H), stortingspresident og nummer to i rang etter kongen (se faktaboks), sammenlikner de siste dagene med følelsen hun hadde da hun som 43-åring fikk sykepleierautorisasjonen i hånda den ene dagen, og møtte opp på jobb på lungemedisinsk avdeling dagen etter.

Nå står hun midt i det enorme kontoret – i andre etasje i høyre fløy, med vinduer i tre himmelretninger og utsikt mot slottet.

Hun samler en bunke papirer i en sirlig haug, tar et overblikk over rommet og foreslår å sette seg ned i sofagruppen.

– Der er det litt koseligere, sier hun, ennå ikke helt hjemmevant.

Slag i slag

Olemic Thommessen (H) hadde dette som kontor til han for to uker måtte gå fra vervet som stortingspresident etter at Stortingets byggeprosjekt sprakk med en drøy milliard kroner.

Da Tone W. Trøen overtok, varslet hun at byggeprosjektet og møte med bygningsarbeiderne var førsteprioritet. En uke etter overtakelsen har hun fremdeles ikke hatt tid til å ha omvisning på byggeplassen, selv om hun kan se rett ned på den fra vinduene i lunsjen.

Og man kan nesten ikke klandre henne.

Det har vært spesielle dager:

Onsdag: Yngste sønnen 18 år! Han ble feiret helgen før, på selve dagen ble det ikke tid. Høyres stortingsgruppe går enstemmig inn for å foreslå Trøen som stortingspresident etter Thommessen.

Torsdag: Trøen overtar presidentklubba klokken 10.20, etter en avstemming som ga 152 stemmer for hennes kandidatur, og to blanke.

Deretter går det slag i slag: Stortinget gjør et såkalt daddelvedtak, en reaksjon som bare er brukt elleve ganger siden krigen, og som kritiserer justisminister Sylvi Listhaug for en Facebook-post. Etter det, koker det i alle hjørner av Stortinget frem til tirsdag, hvor det i morgentimene spekuleres på regjeringens avgang, men det ender med at Listhaug sier fra seg ministerposten.

Tirsdagen blir krydret med nok et daddelvedtak, mot finansminister Siv Jensen (Frp), for håndteringen av Statistisk sentralbyrå-saken.

Nå har det blitt onsdag igjen, og Trøen har altså akkurat ankommet kontoret etter å ha gjennomført sin første spørretime. Statsminister Erna Solberg – for øvrig nummer tre i rang etter kongen – møtte fra regjeringen og måtte tåle å få kritikk for ordvalg fra Jonas Gahr Støre (Ap).

Fremdeles er det noen timer igjen til hun får første anledning til å ta tak i ryddejobben: Ut på byggeplassen.

–  Hva er mest stress: Stortingspresident eller sykepleier?

– Jeg må si at det å være sykepleier er av de største og viktigste oppgaver jeg har hatt. Fordi det ligger et veldig stort ansvar i det å være sykepleier, sier hun.

– Det er andre utfordringer her, og jeg er ydmyk overfor jobben jeg skal gjøre. Men jeg skal jo ikke gjøre den alene. Vi er et helt lag.

Kort og lang fartstid

Trøen har litt over fire års erfaring fra Stortinget og er den presidenten som har hatt kortest fartstid i Stortinget før presidentvervet. Vervet er gjerne noe man får i sin siste stortingsperiode, som en slags takk for lang og tro tjeneste.

– Jeg har relativt kort fartstid som stortingspolitiker, men jeg har lang erfaring som lokalpolitiker.

–  Hvorfor tror du du fikk jobben?

Lang slurk av kaffen.

– Det er veldig vanskelig å svare på det sjøl.

– Noen har sagt at jeg er god på å finne fellesløsninger og samarbeide med andre partier, og det har sikkert ikke vært noen ulempe for mitt kandidatur at jeg liker nettopp det.

– Jeg har vært en tydelig Høyre-politiker, men også opptatt av å finne gode løsninger når det har vært viktig for sakene, legger hun til.

Brå kursendring

Hun sto på valgliste første gang i 1987, da var hun 21 år. 

Det var også året hun giftet seg, og to år før hun fikk sitt første av tre barn.

Etter et halvt yrkesliv i det private næringsliv, hvor hun var innom både hotellbransjen og industri, er det ingenting i CV-en hennes som peker mot at hun skulle endre retning og starte på sykepleierutdanningen på Kjeller i 2008.

– Det var mange som ikke så den komme. Jeg hadde lenge tenkt at jeg ville ha mer utdanning, jeg hadde fra før sekretær- og språkkurs, supplert med noen kurs blant annet fra BI. Men jeg følte at det ikke var nok, jeg savnet det å ha en utdanning, sier hun.

Fikk livet tilbake

–  Hvorfor sykepleier?

– Jeg har noen gode venninner som er sykepleiere og visste en del om hva jobben besto i. Jeg er interessert i etikk og relasjoner, sier hun.

Den viktigste grunnen var imidlertid hennes eget møte med helsevesenet.

– Jeg ble alvorlig syk og måtte gjennom en stor operasjon. Jeg visste ikke hvordan det kom til å gå, eller hvordan livet mitt ville bli etterpå.

I 2005 fikk hun stomi, som en konsekvens av nær tjue år med sykdommen ulcerøs kolitt. Tarmen var kronisk betent. Etter hvert responderte ikke kroppen lenger på kortison, og hun kunne ikke være mer enn 30 sekunder unna et toalett.

– På slutten hadde jeg ikke kontroll på tarmen, og jeg var veldig dårlig. Jeg måtte til slutt fjerne hele tykktarmen.

– Jeg fikk først utvendig stomi. Etter noen måneder ble den erstattet med ileoanal anastomose, en form for innvendig stomi. Det høres kanskje dramatisk ut, men på en måte fikk jeg livet tilbake etter noen år hvor jeg hadde vært veldig dårlig, sier hun.

Mye ligger i pasientmøtet

Da var Trøen 40 år. Plutselig kom hun til et punkt hvor hun tenkte at skulle hun ta den utdanningen, måtte det bli nå.

Valget falt raskt på sykepleie.

– Det var fordi jeg er veldig glad i å jobbe med mennesker. Samtidig som sykepleieyrket fremsto for meg som et yrke med veldig stort ansvar.

– Jeg tror man må ha vært veldig sårbar og ganske syk for å skjønne hvor mye det ligger i møtet mellom sykepleier og pasient. Også i det nonverbale, med måten man behandles på, sier hun.

Korridorpasienter

Overgangen fra skole til jobb på sykehus var stor.

– Jeg er nok en sykepleiertype som liker omsorgsbiten i sykepleien.

Hun er ikke akuttsykepleieren som liker å stå i mottaket.

– Det visste jeg både i praksis og under studiet. Så for å utfordre meg selv, startet jeg i lungemedisinsk avdeling på Ahus, sier hun.

Første dag på vakt var et halvt år før samhandlingsreformen trådte i kraft, sommeren 2011. Samtidig ble Aker sykehus i Oslo nedlagt, og pasientene fra tre bydeler ble overført til Ahus.

– Det var en svært krevende tid for Ahus, og det var en svært krevende tid for den avdelingen jeg jobbet i. Det var mange korridorpasienter og en veldig bratt læringskurve, sier hun.

Tredelt turnus

Trøen hadde en 80 prosent stilling på lungemedisinsk avdeling og gikk i tredelt turnus. Før hun ble valgt inn på Stortinget i 2013, jobbet hun på Skedsmotunet bo- og behandlingssenter.

– Jeg har veldig stor respekt for turnusarbeid, sier hun, og forteller at hun har kjent på mangelen på hvile mellom kveldsvakt og tidligvakt en helg.

– Det er viktig både for yrket og pasientene at det er mulig å jobbe fulltid, slik som i alle andre yrker. Men det må løses godt med hensyn til turnus. Det er viktig at det er partene i arbeidslivet som har og må ta de diskusjonene, sier hun.

Jobber mye

Slik dagene er nå, er hun på kontoret før åtte, og hjemme tidligst elleve timer senere.

– Jeg sparer litt tid hvis jeg sover over på den lille hybelen her i byen.

Men like ofte drar hun hjem til Eidsvoll. Minstemann, som altså nettopp har blitt myndig, går i andreklasse på videregående og bor fremdeles hjemme.

– Fremdeles er det fotballtøy som skal vaskes og matpakker som skal smøres.

– Jeg måtte jo spørre familien før jeg takket ja til denne nye oppgaven. Jeg har alltid jobbet mye.

Sønnen sa til henne at det var vel kanskje ikke mulig å jobbe så mye mer uansett, så han var ikke så bekymret for tidsbruken i den nye jobben.

– Men jeg liker å jobbe mye. Og så er jeg flink til å kople av. Hvis jeg finner en serie jeg blir opphengt i, kan jeg helt fint ta mange episoder etter hverandre en søndag med regnvær, sier Trøen.

Den siste serien hun har sett er <<The good wife>>. Hun er også fotballinteressert og følger med på den nye norske serien «Heimebane».

Påsken tilbringer hun med familien i en leid hytte på Kvitfjell.

Dugnadsansvarlig

Innimellom dokumentlesing, oversikt og styring av Stortingets timeplan, byggeprosjekt og annet av presidentens gjøremål, er hun ansvarlig for Eidsvold Turn fotballs dugnadsarbeid.

– Ja, jeg har den populære jobben med å få folk til å stille på dugnader, sier hun.

Mange år med egeninnsats på dugnader hjelper kanskje for å få andre til å stille opp.

– Barna har vært vant til å ha en mamma som av og til har vært litt fjern og sittet og lest sakspapirer en søndag ettermiddag. Samtidig har jeg alltid vært engasjert i barnas aktiviteter, sittet i styrer i skolekorps og idrettslag, sier hun.

– Balansen mellom mammarollen og sjefrollen er noe mødre i maktposisjoner ofte får spørsmål om?

– Ja, det er sant. Og det er jo et viktig spørsmål, men like mye til menn. Vi har alltid hatt en god fordeling av arbeidsoppgavene hjemme, sier hun.

Ikke uttalt partipolitiker nå

Hun satt i helse- og omsorgskomiteen i sin første periode, og deretter som leder i familie- og kulturkomiteen.

Hennes uttalte hjertesaker er barn og unges oppvekstvilkår og psykiske helse.

–  Er det nok helsesøstre?

– Jeg var veldig engasjert i det da jeg var politiker i komiteen. I min nye rolle her er jeg ikke så uttalt partipolitiker, så jeg må i en del slike spørsmål be om forståelse for det. Men alle partier er opptatt av at vi skal ha gode, forebyggende tjenester for barn og unge.

–  Hva med å øremerke midlene til helsesøstre?

– Det skal jeg ikke uttale meg om. Det er et politisk spørsmål som er oppe på dagsordenen veldig ofte, du kunne også spurt om jordmor og andre faggrupper som mener de trenger styrking og som mener de trenger øremerking, men jeg skal ikke gå inn i det nå.

– Dette er en helt annen rolle enn å være partipolitiker. Jeg er opptatt av å være en stortingspresident for alle partier på Stortinget, sier hun.

Bildet personer i hennes nærhet har tegnet av henne er dette: Brobygger. Lagspiller. Samlende.

Det har vært en bratt læringskurve også de siste dagene.

– Jeg har pustet med magen og tenkt dette har mange klart før meg.

Vil ha ryddig hus

Hun sier at presidentskapets viktigste oppgave er å sørge for at diskusjonene og debattene «i dette huset», som hun omtaler det som, foregår på en ryddig måte.

– Også på de dagene meningsbrytningene er store og debatten er het, og hvor medienes søkelys virkelig er skrudd på, sier hun.

– Jeg må alltid være årvåken i møteledelsen. Vi skal holde oss innenfor rammene vi har. Tidsbruk og fordeling av taletid er viktig å overholde.

Stortingets forretningsorden kommer ut fra Grunnloven, påpeker hun, og understreker at det er en mening med at stortingsmøtene skal være slik de er.

– Det skal være rom for alle debattene, sier hun.

– Mange der ute er opptatt av debattene på Stortinget. Ikke bare debattene denne uka.

Et triks for å roe ned

På spørsmål om hun har oversikt over sykepleierne på Stortinget, ramser hun opp:

– Ingjerd Schou, Kristin Ørmen Johnsen, Olaug W. Bollestad, Kjersti Toppe er lege, Bente Stein Mathisen.

Hun tar en tenkepause.

– Jeg har sikkert glemt noen …? 

– Er du god i medikamentregning?

– Ja! Faktisk. Jeg sto på første forsøk, selv om jeg bare hadde praktisk matte fra videregående og har alltid hatt litt lav selvtillit på matte. Og så knekte jeg alle kodene med en gang, jeg lærte alle formlene og forsto det. Det er jeg stolt av, sier hun.

– Jeg må innrømme: Hvis det er noe jeg gruer meg til i politikken, eller jeg skal delta i en debatt hvor jeg føler meg litt på gyngende grunn, så tenker jeg tilbake på når jeg sto på nattevakt på Ahus og det var jeg som skulle ta beslutningen og hadde menneskers liv i mine hender.

– Når jeg klarte det, skal jeg klare å ta de utfordringene jeg får i de andre jobbene også, sier hun.