Kritisk blikk på diagnosekulturen

Snart er vi alle pasienterer en bok som oppfordrer leseren til å tenke kritisk og filosofere omkring det aktuelle temaet medikalisering.

Med medikalisering menes det at menneskelige problemer forstås og defineres medisinsk. Det er gjenkjennbart fra debatten om hvorvidt sorg skal være en diagnose, i kokebøker som forfekter den optimale ernæring og i at Norge sammen med Island er de landende i Norden som diagnostiserer og medisinerer flest barn mot ADHD.

Denne antologien har bidragsytere fra flere ulike akademiske disipliner, som litteraturvitere, psykologer, leger, sosiologer, pedagoger, filosofer og idéhistorikere.

Boken består av tolv kapitler som bindes sammen ved å belyse begrepet medikalisering fra ulike vinkler, både som et fenomen i samfunnet og i helsevesenet, og på et individnivå. Hvordan påvirkes en pasient av å få en diagnose, og kan en diagnose noensinne være en objektiv kategori? Det påpekes at det som i tidligere tider ble oppfattet som normale sider ved livet, som alderdom, alkoholisme, overvekt, eller tungsinn, ses i dag på som medisinske tilstander som krever farmakologisk behandling.

De ulike kapittelforfatterne forfekter et pragmatisk syn på medikalisering og vekter bekymringsfulle innvendinger mot positive sider. En positiv side er at noen pasienter opplever å få hjelp og at rettigheter følger med diagnoser. En ulempe kan være at identitetsutvikling kan påvirkes av å ha fått en diagnose, kanskje spesielt en psykiatrisk en.

Dette er en bok som kan passe for studenter på masternivå i helsefag og for dem som er spesielt interessert i problemstillingen. Språket er akademisk. Noen av kapitlene har en essayistisk stil og henviser til litteratur og fagspesifikke termer som det er en fordel å kjenne til fra før.

Boken berører et aktuelt tema og henvender seg primært til dem som jobber innenfor forskningsfeltet.