– Menneskehandel må bli pensum på sykepleierutdanningen

– Sykepleiere må lære hvilke tegn de skal se etter for å identifisere ofre for menneskehandel. Det må inn i grunnutdanningen, sier sykepleier og sambandspolitiadvokat Rudolf Christoffersen.

– Menneskehandel er en av de kriminalitetsformene som øker mest på verdensbasis, derfor haster det med å få på plass kunnskap om dette hos helsepersonell, sier sykepleier og jurist Rudolf Christoffersen på telefon fra Haag i Nederland.

Der jobbet han til 1. august som sambandspolitiadvokat for Norge i Eurojust, EU-landenes samarbeidsbyrå for påtalemyndigheter og etterforskere.

– Sykepleiere kan informere ofrene

Christoffersen er så bekymret over hvor lite norsk helsepersonell kan om menneskehandel, at han kontakter Sykepleien om temaet.

– Det er ikke pensum på lege- eller sykepleierstudiet, og norsk helsepersonell mangler grunnleggende kunnskap om denne omfattende kriminalitetsformen som særlig rammer barn og sårbare mennesker, sier han og fortsetter:

– Sykepleiere kan veilede en person de mistenker for å være offer for menneskehandel, og informere om den hjelpen personen kan få. Men det kan de ikke gjøre uten å være i stand til å identifisere og avdekke om personen faktisk er et offer, derfor bør det inn som pensum i grunnutdanningen.

Christoffersen mener det typisk er sykepleiere på legevakt eller sykehus som kan komme i kontakt med ofre når disse har behov for helsehjelp. Det gjelder særlig kvinner i prostitusjon som ikke sjelden utsettes for vold og mishandling. Men også barn kan utnyttes i menneskehandel, særlig til prostitusjon.

Fakta

Menneskehandel

Menneskehandel er at noen tvinger, utnytter eller forleder barn, kvinner og menn til å utføre arbeid og tjenester ved bruk av vold, trusler, eller misbruk av personer i sårbare situasjoner med det formål å oppnå økonomisk profitt eller andre fordeler.
Menneskehandel er forbudt etter norsk lov og straffes med inntil seks års fengsel. I grove tilfeller inntil 10 års fengsel.
I 2015 ble det identifisert 301 mulige ofre for menneskehandel i Norge, hvorav 42 barn. Mørketallene antas å være betydelige.
69 % av alle ofre for menneskehandel i Europa utnyttes i prostitusjon.
Handel med organer er økende.
Nye former for menneskehandel som for eksempel falske ekteskap «Sham marriages» og utnyttelse av barn til tigging/kriminalitet er økende.
FN rangerer menneskehandel som verdens tredje største omsetningskanal, kun narkotika og våpen er større.
FNs konservative estimat anslår at det til enhver tid er 2,5 millioner ofre for menneskehandel.
Ifølge ILO (International labour organization) er menneskehandel anslått å ha 150 milliarder amerikanske dollar i estimert årlig profitt.

Fra Nigeria og Romania

I Eurojust jobbet Christoffersen med alle typer saker, men menneskehandel var noe av det de hadde mest av.

– De fleste ofre i Norge kommer fra Nigeria og Romania. De tror ofte at de skal få jobb i barnehage eller frisørsalong og har satt seg i gjeld for å få reise til et nytt land. 50 000 euro er ofte gjelden de har, og mange av dem har ingen forståelse av hvor mye penger det er, sier Christoffersen.

Nå er han politiadvokat i Vest politidistrikt hvor han har fortsatt å jobbe med menneskehandel. Han sitter også i den nasjonale kompetansegruppen for menneskehandel i Norge, og er valgt inn som Norges representant i GRETA (Group of experts on action against trafficking in human beings). Som sykepleier har han bak seg mange år i psykiatrien i Bergen og i hjemmetjenesten i Stavanger.

Fakta

Mindreårige ofre i Norge

KOM-rapporten som ble publisert i 2016, viser at av de 42 registrerte mindreårige som kom til Norge i 2015 gjennom menneskehandel, ble én gutt og 18 jenter brukt til prostitusjon, og 13 gutter og fem jenter brukt til tvangsarbeid. Majoriteten av dem har ukjent bakgrunn. Dette er hovedsakelig barn mellom 13–17 år, men flere kan man ikke fastslå alder på.

Norge gjør ikke nok

Christoffersen har støtte for sitt syn i internasjonale anbefalinger: I sommer kom den andre rapporten fra GRETA som beskriver Norges innsats mot menneskehandel. GRETA sjekker hvordan det går med implementeringen av europakonvensjonen om bekjempelse av menneskehandel, som Norge har ratifisert. Rapporten konkluderer med at mye positivt har skjedd siden den første rapporten kom i 2013, men at det fremdeles er rom for forbedringer.

At Norge må besørge trening av helsepersonell i identifisering av ofre for menneskehandel, er et av forbedringspunktene. Særlig artikkel 33 og 62 i rapporten er myntet på hva helsepersonell bør kunne.

Bildet viser norsk politi — SOM POLITIET: – Politiutdanningen har klart å få menneskehandel inn i pensum. Det bør sykepleierutdanningen også klare, mener Rudolf Christoffersen. *Foto: Mostphotos*

– Artikkel 33 anbefaler at de får regelmessig trening for å se etter tegn og motvirke menneskehandel, og at de bør kjenne til rettighetene til ofre for menneskehandel. Artikkel 62 sier helsepersonell må læres opp til å kjenne igjen tegn på ofre for fjerning av organ. Dette er klare anbefalinger som GRETA forventer at norske myndigheter følger opp.

Indikatorlister

Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel (KOM) har utarbeidet en veileder og indikatorlister som viser hvilke tegn man skal se etter som kan tyde på at en person er offer for menneskehandel. Her kan de lastes ned.

– Hva bør sykepleiere gjøre om de treffer en pasient som har noen av tegnene på at vedkommende kan være offer for menneskehandel?

– Om det er et barn under 18 år, bør alltid barnevernet varsles. Er vedkommende voksen, bør man opplyse om den hjelp som gis til ofre for menneskehandel i Norge, og tilby å kontakte bistandsadvokat som kan bistå i den videre prosessen, råder Christoffersen.

Kunnskapsdepartementet sjekker saken

Sykepleien har bedt Kunnskapsdepartementet svare på hvordan Norge skal imøtekomme GRETA-rapportens anbefalinger om at helsepersonell bør læres opp i å avdekke tegn på menneskehandel, og om det kan være aktuelt å få dette inn i grunnutdanningen. Her er svare vi mottok på e-post:

– Retningslinjene skal utvikles i samarbeid mellom utdanningene, tjenestene og studentene. Retningslinjearbeidet for sykepleierutdanningen vil starte i høst og menneskehandel og andre viktige temaer vil kunne bli vurdert inn i disse retningslinjene, sier statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet.

Ved Høgskolen i Oslo og Akershus har de siden vårsemesteret implementert 1,5 timers undervisning om menneskehandel.