Les, lær og bli klok

Noen bøker blir bare bedre jo lenger ut man kommer i dem. Kanskje det skyldes at når man får «lest seg inn» i stoffet, blir det lettere tilgjengelig og mer interessant? Moderne personlighetspsykologier en relativt lettlest bok uansett om man har lest mye om temaet fra før eller ei. Den er både humoristisk og godt skrevet, med gjenkjennelige eksempler, og temaet i seg selv er spennende. Kanskje man til og med lærer litt om seg selv mens man pløyer seg gjennom de ni kapitlene?

Boka er inndelt i temaene rundt biologi og evolusjon (personlighetens havende side), motiver, mål og handling (den gjørende siden) og relasjonene og fortellingene vi skaper rundt oss selv (personlighetens skapende side). Denne måten å presentere personlighetspsykologien på fungerer, fordi boka steg for steg belyser temaet fra ulike vinkler, historisk og kulturelt. Hvem er det vi egentlig er, og hvordan presenterer vi oss, hva er vår fortelling om oss selv? Ett av bokas «orakelord», er at man selv skaper sin historie. Tilskriver man negative opplevelser i livet negativ betydning, eller bruker man erfaringene til vekst?

Bokas forfattere går grundig inn på emner som motivasjon og handlingsmønstre, selvet og identiteten, og om personligheten kanskje bare er en konstruksjon som vi selv kan skape ut fra tid, sted og sosial kontekst. Boka tar opp personlighetens behov for stimulans og struktur og belyser hvordan mennesker med høyt stimulansbehov gjerne bedriver ekstremsport og kan ha tilsvarende mindre behov for struktur. Målet for de fleste av oss er å balansere sånn noenlunde midt i mellom og akseptere begge sider av personligheten.

Psykiater Finn Skårderud er med-redaktør i dette danske bokprosjektet fra 2014. Når boka nå foreligger på norsk var det spesielt interessant å lese kapittelet han har skrevet; Personlighetens psykodynamikk. Han gir en fin innføring i begrepet mentalisering, altså evnen man har til å forstå den andre og se seg selv i dette samspillet. Det er å forstå sosiale kontekster og å se seg selv utenfra og den andre innenfra – samtidig som man fremdeles er seg. Man empatiserer den andre og danner slik grunnlaget for en personlighet som er godt rustet for å leve i en kompleks verden.

Eneste lille innvendig mot boka er at den ene danske forfatteren trekker inn terroristen fra 22. juli som et eksempel på vitenskapelig uenighet om hva personlighet er. Det virker helt søkt å bruke dette ekstreme tilfellet. Det burde kunne finnes andre eksempler. Bortsett fra det, anbefales Moderne personlighetspsykologitil fagfolk i psykisk helsefelt, men også til alminnelige lesere.