Verdens største tragedie

Sulten har mange årsaker. Mangel på mat er ikke en av dem. Forfatter og journalist Martín Caparrós spør hvordan vi kan la dette skje. Ni millioner mennesker dør av sultrelaterte årsaker hver år, og én milliard mennesker vet ikke om de skal få spise seg mette. Samtidig kaster gjennomsnittforbrukeren i Europa og USA rundt 100 kilo mat hvert år.

Boken er et seks hundre siders essay, og inneholder reiseskildringer fra land som Niger, India, Bangladesh og Argentina. Dette er sakprosa med skarpe analyser, og et litterært språk som gjør at boken er lett å leve seg inn i. Den norske oversettelsen har god flyt i språket. Det merkes at forfatteren har både fag- og skjønnlitterære bøker bak seg. Han stiller spørsmål, både til seg selv og til leserne, og undersøker sult som fenomen i lys av nær og fjern historie. Han diskuterer etikk og filosofi, og prøver å fange sultens vesen. Leserne konfronteres med umulige valg som fattige folk allikevel må ta, som hvilket av barna som skal få spise seg mett i dag. Boken er farget av et sterkt sosialt engasjement, uten preg av dogmatisme. Stilen er utforskende, både i innhold og skriftlig form.

Caparrós spør om man må tilnærme seg verdens sult på en ny måte, og han hevder at mange forklaringsmodeller som benyttes er feil. Problemet er, ifølge forfatteren, ikke utviklingen, men hvem og hva som styrer den. Altså er det et politisk problem.

Ingenting har påvirket menneskets historie mer enn sult, den utløste den franske revolusjonen, og var en del av bakteppet for den arabiske våren. Sult er et globalt problem, og selv om det ikke er en del av landskapet i vårt trygge hjørnet av vesten, så gjør migrasjon fra Afrika og Asia og finanskrisen i Europa at dette likevel ikke er et perifert fenomen. Sult er en velskrevet og svært aktuell utgivelse som fortjener mange lesere.