Fikk 475 henvendelser i 2015 om slett oppførsel

Fylkesmannen og Sykehuset i Telemark mottok i etterkant av dramaet de novemberdagene for halvannet år siden en klage fra Iben Carøe René hansen og mannen om måten den tøffe beskjeden ble formidlet på da de fikk et barn med Down syndrom som hadde navlestrengbrokk. 
– Vi fikk svar fra både Sykehuset i Telemark og Fylkesmannen, men så lenge det ikke foreligger en medisinsk feil er det lite man blir hørt i slike ting, forteller hun.
Pasient- og brukerombud i Telemark, Else Jorunn Saga, forteller at ombudene i Norge mottok 475 henvendelser i 2015 der oppførsel hos helse- eller tjenestepersonell var årsak. Flere av henvendelsene handler om at helsepersonell ikke har vært på høyde med oppgavene og at det etter pasientens mening er vist liten empati og forståelse i en følsom situasjon. Det kan for eksempel være vanskelige beskjeder som alvorlig sykdom, nedslående prøvesvar eller i verste fall dødsfall.

Bør melde

– Vi ser at dårlig oppførsel hos helsepersonell gjerne kommer på toppen av en ellers krevende situasjon med sykdom eller skade og at pasientene først og fremst blir oppgitte og lei seg. Som ombud oppfordrer jeg alle med dårlige opplevelser til å melde fra. Det er helsepersonellets ansvar at kommunikasjonen er god og tilpasset den enkelte situasjon og pasient. Ombudene gir tilbakemeldinger til sykehusene der det er rom for forbedringer, blant annet på oppførsel, sier Saga.
Iben fant en ny kampsak etter opplevelsen sin. Gjennom det hun kaller facebookfamilien sin – den lukkede facebookgruppen til Norsk Nettverk for Downs syndrom – fant hun fem andre mødre. Basert på opplevelsene de hadde hatt rundt sine fødsler, startet de Veslas koffert på frivillig basis. Mødregruppens mål er å gi nybakte DS-foreldre en positiv opplevelse i tiden etter fødselen. De vil feire den nye verdensborgeren selv om foreldrene kanskje ikke føler for å feire. De vil også bidra til å informere jordmødre om hvordan det oppleves å få et barn med DS og gi dem mer kunnskap om hvordan de kan takle situasjonen til det beste for foreldrene.
– Det vi har til felles alle sammen, er at vi ønsker at andre skal få en bedre opplevelse av å få et DS-barn enn det vi gjorde. Veslas koffert er blitt min motivasjon og min måte å bearbeide alt dette på.

- Må følge prosedyrene våre

Det er lenge siden hun har tenkt noe på den første tiden på sykehuset og de forbudte følelsene. 
– Sykehuset vet at de håndterte Nina og meg på to forskjellige måter. Det positive var at de var det første sykehuset som sa ja til å bli med i Veslas koffert-prosjektet. Nå har vi et veldig godt forhold til sykehuset, forteller Iben.
Liv Hygnes Åsstad er leder for nyfødtintensivavdelingen ved ­Sykehuset i Telemark og sier at de mottar få klager som dette og hun kan ikke kommentere denne ­spesielle saken.
– Det er barnelegene som gir selve beskjeden til foreldrene hvis vi har mistanke om Downs syndrom. Vi følger foreldrene opp i etterkant og passer på at de faktisk har fått med seg informasjonen og at de har forstått alt i budskapet som ble gitt, forteller hun.
– Hver fødsel er jo unik, og på generell basis kan jeg si at det ikke er lett å avgjøre hva som blir riktig og ikke riktig i de ulike situasjonene. Vi må uansett følge prosedyrene våre og basert på erfaring og intuisjon løse hver situasjon på best mulig måte. Blir ikke slike ting informert om, kan det også fort bli galt, utdyper hun.
Samarbeidet med Veslas koffert, og Iben og Isaacs sak har ikke ført til noen endringer av rutinene på sykehuset, men de er glad for at de nå har muligheten til å dele kofferten ut til nybakte DS-foreldre. 
– Slike foreldredrevene grupper er med på styrke tilbudet til nybakte foreldre og er til god hjelp både for dem som danner gruppene og dem som kommer etterpå.

Les også: De forbudte følelsene