Jobber som sykepleier, skriver om gangstere

På Litteraturhuset i Oslo er skyggene lange. Det er også skyggene i livet til Stein Kyrre Sørensens fiktive alter ego Kyrre Tanding, hovedpersonen i debutromanen 4. 

Innhentet av fortiden

Kyrre Tanding lever til å begynne med et fredsommelig liv, med forfatterens ord «i rutinert nøysomhet», på Oslos beste vestkant. Kyrre Tanding studerer jus, med en solid dose idéhistorie i bagasjen. Han har en idealistisk og vakker kjæreste og tilsynelatende høy moral. Så blir han oppsøkt av fortiden. Og dratt inn i kaos. 

Tapte dikt

Før Stein Kyrre Sørensen begynte på sykepleien, hadde han gitt opp skrivingen. Selv om han hadde skrevet skjønnlitterært fra han var 16. 
– Jeg sendte inn et manus med dikt da jeg var 17, sier han og smiler skjevt.
– Og de fikk gode tilbakemeldinger. De var bra, men måtte jobbes litt med.
De havnet i skuffen, og i dag vet han ikke hvor de er.

Forløst av mappevurdering

Sørensen begynte på Blindern. Studerte idéhistorie og historiske fag og tok en master. Ved siden av tok han ekstravakter på Ullevål
Han så at folk med humanistiske fag slet med å komme inn på arbeidsmarkedet. Han hadde ikke lyst til å bli fattig og likte følelsen av å gjøre noe praktisk. Så han endret kurs.
– Som sykepleier gjør man noe veldig meningsfylt, sier han.
Og med sykepleie løsnet skrivingen.
– På skolen drev de med mappevurdering, og den formen hjalp meg til å skrive på en helt ­annen måte.
Nå jobber han 50 prosent som sykepleier på ­infeksjonsmedisin på Ullevål, resten av tiden skriver han.

To historier

4 var egentlig to manus. Det ene en gangsterhistorie, det andre en historie om 4-tallet brukt til å klassifisere verden. På et tidspunkt begynte de å fungere sammen.
Rammefortellingen i 4 handler om gangstere og veien fra å studere loven til å bryte den, men en slags kjernefortelling er en idéhistorie i ­miniatyr. Sammen med dypdykket i Oslos under­verden følger blant annet innføring i de fundamentale aggregattilstander, Galenos væskelære, Thomas Aquinas og Hannah Arendt. Alle med ­tilknytning til tallet 4.
– Gangsterhistorien er en måte å få sagt de andre tingene på, forklarer Sørensen og tar en slurk kaffe. 
Rundt han høres et jevnt surr av stemmer. Det siger stadig inn folk på Litteraturhusets kafé, rett ved slottet.
– Jeg hadde egentlig tenkt å bruke tallet 5, men så var det så mange 4-tall. Jeg er fascinert av denne firedelingen. Hvorfor akkurat 4?
Å pakke det inn i gangstergenren er en dristig­ måte å fortelle på, men så tok det også 4 år å ­jobbe fram.

Ulike veier

Gangsterrammen er inspirert av et innslag han så på tv. Der så han gamle barndomsvenner som hadde havnet skikkelig utpå. Og det slo ham: Hvorfor dem og ikke meg? Hvor var det de gikk så fundamentalt forskjellige veier? 
Eller er veiene ikke så langt fra hverandre? Det lurer man på etter å ha fulgt fiktive Kyrre Tanding gjennom 525 fartsfylte sider. Det krever ett ring på døren, én gammel venn som ber om en tjeneste.­ Og så Kyrre som lar seg lokke.

Ikke trygg

Arfan er en sentral karakter i historien. En klassisk gangster, en Kyrre kaller en gammel bekjent, fordi venn er for sterkt. Arfan er en han aldri har vært helt trygg på. Og som er rask til å få taket på ham. 
Sørensen husker typer som Arfan fra ungdomsskolen. De sjarmerende, hyggelige som ­plutselig kunne snu. 
Han tror ikke deres hverdag hadde passet ham. 
– Jeg har tenkt på hvordan de lever, og er nysgjerrig på hvordan jeg ville tålt det. Hvordan jeg ville reagert på det jeg kaller voldsstress. Ikke særlig bra, tror jeg. 

Ikke likhet for loven

Under historien ­ligger også jussen og et essay Kyrre Tanding aldri får avsluttet. Om Peter Øhrebech og torske­resolusjonen av 1989, og hvordan loven kan brytes­ av dem som sitter på topp i samfunnet uten at det får konsekvenser.
Stein Kyrre Sørensen sier han er opptatt av hvordan vi håndhever demokratiet vårt.
– Hvordan det bare er de mest folkelige forbrytelser som straffes med fengsel. At man blir arrestert for å gå med 1 gram hasj, men slipper unna med skattesvindel. 
Kyrre Tanding har lenge også sin egen tolkning av loven, som kanskje er litt drøy. Men Sørensen tror ikke han er eksepsjonell. 
– Jeg ble intervjuet av Tom Egeland, og han spurte om jeg trodde alle kan bli kriminelle. Jeg svarte ja, og det tror jeg faktisk jeg mener. 

Historier fra jobben

Sørensen påberoper seg ikke direkte kjennskap til Oslos kriminelle underverden. Men han hører om den på jobben. På infeksjonsmedisin ligger folk fra alle lag av samfunnet. 
– Jeg har en indirekte forståelse av hvordan de lever, sier han.
– Jeg hører jo mange historier fra pasienter, og noen filtreres over i det jeg skriver.

Flyter ikke sakte

Fiktive Kyrre Tanding er ikke lett å klassifisere. I begynnelsen av boken sier han om seg selv at han er en sakteflytende person og liker stabiliteten i et forutsigbart system. Det ­karakteriserer ikke helt handlingen, godt blandet opp med vold, sex, dop og ran hos en vulgært rik kunstsamler. Den som leser får se hvor det ender. 
– Forleggeren mener det er en happy ending her, men jeg har aldri tenkt på det på den måten, sier Stein Kyrre Sørensen.