Fortsetter å videreutdanne i smerte

Første kull, 16 sykepleiere, 7 fysioterapeuter, 2 leger, 1 vernepleier og 2 akupunktører, er halvveis i videreutdanningen. 

I neste kull ønsker Granan seg også psykologer og gjerne noen flere leger. 

Ulik kompetanse 

Utdanningen tar for seg hele spekteret av smertetilstander, fra de fastlegen kan håndtere alene til de som krever hele spekteret av behandlingsalternativer. Og da kommer behovet for ulik kompetanse. 

Ikke bare ulike profesjoner, men også ulike spesialiteter innenfor en og samme profesjon. 

Åpne for tverrfaglighet 

Det er bred enighet om at smerte kan være så sammensatt at ulike helsearbeidere bør samarbeide for å gi pasientene best mulig behandling. Derfor er denne videreutdanningen tverrfaglig. Ljoså opplever at studentene er åpne for å jobbe på tvers av profesjoner. 

– Fra litteraturen ser man at det kan være utfordringer ved å sette profesjoner sammen, men det har ikke vi opplevd så langt, sier hun. 

– Studentene er tolerante overfor hverandre og interesserte i hva andre helseprofesjoner bidrar med i smertebehandling.

I praksis 

– Det er nyttig med innblikk i hva andre jobber med, sier student Jeanette Smedsrud.

Hun er akkurat nå i praksis ved Vikersund kurbad, og går med en fysioterapeut. I forrige praksis, på smerteavdelingen ved Drammen sykehus, gikk hun både med anestesisykepleier, fysioterapeut og lege. 

Ett av kravene til praksis er at studentene halve tiden skal gå med en annen profesjon. Det er også krav til at gruppeoppgaven skrives med minst en annen profesjon. 

Ikke nok kunnskap 

Til daglig jobber Smedsrud på rehabiliteringsavdeling på et sykehjem i Øvre Eiker kommune i Buskerud. Mange av pasientene har smerter. 

– Jeg følte jeg ikke hadde nok kunnskap til å hjelpe dem. Derfor tar jeg videreutdanning, sier hun. 

Som sykepleier tenker en ofte umiddelbart på smertestillende medikamenter ved smerter. Men smertelindring er så mye mer enn det. Jeg har ikke tenkt over hvor sammensatt smerter er og merker nå hvor lite jeg har visst. 

Hennes arbeidsgiver dekker semesteravgift, alle dagene i praksis og halvparten av dagene hun deltar på samling mot binding i to år. 

Bachelor i akupunktur 

– Jeg har erfart at pasienter med diffuse, langvarige smerter opplever at de ikke har fått god nok smertelindring, sier Silje Jektvik i Oslo. 

Hun tar vakter ved observasjonsposten på den kommunale legevakten, på Trygghetsalarmen og på en skjermet enhet i psykiatrien. I tillegg har hun en bachelor i akupunktur. 

– Spesielt etter at jeg begynte med akupunktur har jeg møtt mange pasienter med smerter, forteller hun. 

– De oppsøker ofte akupunktør fordi de synes den medisinske behandlingen ikke er tilstrekkelig og opplever at akupunktur lindrer. 

Hjelp til å mestre 

Jektvik har hatt observasjonspraksis på smerteavdelingen ved Universitetssykehuset i Nord-Norge. 

– Der jobber de i tverrfaglige team, og de samarbeider med pasienten, ulike avdelinger og fastlegen. Mange hadde gått med kroniske smerter i lang tid og var desperate. Noen ganger var det ikke så mye å gjøre med selve smerten, men pasientene kunne få hjelp til å håndtere den. Som å finne måter å distansere seg fra smerten eller redusere andre belastninger som gjør den verre. Mange pasienter sier smertene ikke er det verste, men alt rundt som gjør at de ikke får taklet den. 

Med på råd 

Hun opplever at utdanningen allerede er kommet til praktisk nytte. 

– Vi har hatt ufattelig mange gode forelesere og fått mange vinklinger på smerte. På jobb på Legevakten er det gjerne standard prosedyrer for å behandle smerter, med mer kunnskap er det lettere å foreslå alternativer. 

Jektvik betaler for utdanningen selv.

– Jeg er ikke fast ansatt, så det var ikke aktuelt å spørre arbeidsgiver. En fordel er at jeg slipper bindingstid. Jeg må si at jeg har fått valuta for pengene, men man må være forberedt på intense uker. 

I sommer dropper Jektvik ferie og jobber heller ekstra på kreftavdelingen på Haukeland. 

– Da får jeg enda mer kompetanse, sier hun. 

Lett å bagatellisere 

– Dette har tent noe i meg, sier Jeanette Smedsrud. 

– Jeg ser at kunnskap gir bedre pleie. Jeg har fått en bedre forståelse for smerter og dermed også større empati. Jeg er blitt enda mer oppmerksom på hvor subjektiv smerte er og hvor lett den er å kategorisere og bagatellisere. Ta en pasient med lårhalsbrudd. Opplevelsen av smerte kan være veldig forskjellig, og likevel kan det være lett å si ting som «jeg har erfaring med at det ikke gjør så vondt».

Også Smedsrud opplever at hun har mer å bidra med på jobb. 

– Som å foreslå smertelindrende tiltak og bedre kommunikasjonsferdigheter. 

Men hun skulle gjerne hatt mer undervisning. 

– Det er litt få samlinger og litt mye på eget initiativ. 

Videreutdanningen er på masternivå, og hun opplever at det er mye pensum. 

– Når vi har så ulik bakgrunn, kan det være vanskelig å treffe alle på et greit nivå. Skulle jeg ønsket noe annerledes, er det flere samlinger, sier hun. 

Må velge bort 

Tone Marte Ljoså og Lars-Petter Granan forbereder tredje samling for første kull. Det handler om postoperative smerter, akutte smerter, kreft og barn. Store temaer. Selv om videreutdanningen bare handler om smerte, har de likevel vært nødt til å velge bort noen områder. 

– Som hodepine og smerter ved store traumer, sier Lars-Petter Granan. 

– Skulle vi få med alt, måtte vi hatt bedre tid. 

Henter inn forelesere 

De tar begge deler av undervisningen, men bruker også mange eksterne forelesere. De ser at mange av studentene har behov for kunnskap om ting som ikke er del av deres egen kliniske hverdag. 

– Vi underviser ikke i ting vi ikke har kompetanse på selv, sier Ljoså. 

– Det morsomme er, sier Granan. 

– At når vi bad studentene evaluere hva de var mest fornøyd med første semester, ble hele spekteret nevnt. Det var ikke én foreleser eller ett tema som skilte seg ut. Det synes vi er gøy. 

Tone Marte Ljoså og Lars-Petter Granum er medforfattere på en kronikk som nettopp er publisert i Tidsskrift for den norske legeforening. Der argumenterer de for at norsk helsepersonell mangler kunnskap om smerte og at det derfor er viktig med mer utdanning. 

Les: Tverrfaglig videreutdanning i smertebehandling