fbpx Egen utdanning i smerte Hopp til hovedinnhold

Egen utdanning i smerte

Bildet viser Tone Marte Ljoså, som er smertesykepleier.
Tone Marte Ljoså vil ha flere sykepleiere til å lære om smerte. Foto: Erik M. Sundt

– Smerte er et vanlig og ofte plagsomt symptom, men mange mangler kunnskap for å lindre den, sier Tone Marte Ljoså.

Hun er smertesykepleier og jobber ved Regional kompetansesenter for smerte og Høgskolen i Buskerud og Vestfold.

Etter jul starter høgskolen opp tverrfaglig videreutdanning i smertebehandling i samarbeid med Oslo universitetssykehus. Ljoså er faglig ansvarlig sammen med lege Lars-Petter Granan.

Jobbe sammen

– Men trenger man en egen utdanning i smerte?

– Ja. Smerte er et stort felt. Mange helsefaglige utdanninger har lite om det på pensum, og har heller ikke mulighet til å dekke alt. Smerte opptrer hos pasienter på alle nivåer av helsetjenesten, hos unge og gamle.

Utdanningen vil ta for seg akutte, postoperative, langvarig ikke-maligne og kreftrelaterte smerter hos pasienter i alle aldre. Studentene skal få kompetanse til å kartlegge, vurdere og diagnostisere smerte og gi smertebehandling innenfor sitt fag. I tillegg skal de få kunnskap og forståelse for tverrfaglig samarbeid om smerte.  

Ifølge Ljoså er det anbefalt at kompliserte, langvarige smerter skal behandles tverrfaglig.

– Den vinklingen er vanskelig å få inn i grunnutdanningene, og man vet lite om hva andre profesjoner driver med før man er i jobb.

Også i kommunehelsetjenesten mener Ljoså det er viktig å tenke tverrfaglig.

Helst blanding

Utdanningen er på deltid over ett år og gir 30 studiepoeng. Søkere må ha treårig bachelor i helsefag, for eksempel sykepleie, eller profesjonsutdanning i medisin, psykologi eller odontologi og to års praksis. Det kreves også at søkere er i relevant jobb under studiet. Ljoså sier det kan være alt fra jobb på sykehjem, i hjemmesykepleien, på sengepost på sykehus eller som smertesykepleier.

Hun ønsker en blanding av studenter fra ulike deler av helsetjenesten

Søknadsfrist er 15. november og prislappen er 17 500 for hvert semester.

Les også:
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.