Globalt, kunnskapsrikt og erfaringsnært
Bokfakta
Frøland er en ressursperson på aids som fagfelt, på alle måter.
Et helt liv har han viet til forskning og klinisk arbeid på denne
sykdommen, og oppsummerer sine kunnskaper og erfaringer i 38
lettleste kapitler.
Da sykdommen ble allmenn kjent i de første årene på 80-tallet,
var forestillingene om sykdommen fantasifulle, og fordommene mot
de syke var omfattende. Dette resulterte i en god del
vrangforestillinger om smitte, og medførte at aids-pasientene led
urett, også i den vestlige delen av verden. Den homoseksuelle delen
av befolkningen ble stigmatisert, fordi sykdommen ble forbundet med
direkte umoral.
Skal deler av boka framheves, så gjelder det siste del av boka,
som blant annet omhandler mulige nye behandlingsformer ved
hiv-infeksjon. Samtidig er kapittel 12, som omhandler medikamentell
behandling av aids, et viktig kapittel. Dette fordi det de siste
årene har skjedd meget i forhold til behandlingen av
pasientgruppen. Alt i alt gir boka en solid dose kunnskap om et noe
tilslørt fagfelt som de siste ti–tyve årene har gjennomgått en
utrolig utvikling. Et paradigmeskifte skjedde på midten av
90-tallet, da utviklingen av nye medikamenter igjen banet veien for
nye behandlingsformer.
Det som er bokas styrke er at Frøland har mye klinisk kunnskap
som skinner gjennom hele veien fra starten til siste slutt. I
starten får man en kortfattet presentasjon av aids som sykdom, men
det som samtidig gjør denne boka så interessant, er at Frøland
samtidig presenterer andre betraktninger rundt aids som fenomen, og
fremstillingen gjør at man ser hvordan sykdommen har påvirket det
globale samfunnet.
Når det gjelder de globale utfordringene med å bekjempe aids,
så har den rike delen av verden og de fattige landene ulike
utfordringer. Disse beskrives i kapittel 22 og 23 i boka. I den
rike delen av verden står man nå overfor ulike langtidsutfordringer
for pasientgruppen, som arter seg annerledes enn de klassiske
immunsviktkomplikasjonene man så tidligere. Dette fordi denne
pasientgruppen kan vente seg å leve i flere tiår med sin
hiv-smitte. Bildet i utviklingsland er, for å si det pent, noe
annerledes. Ikke uten grunn beskrev den tidligere UNAIDS-sjefen
Peter Riot situasjonen som «a tale of two worlds». På grunn av
dette må nødvendigvis strategien for en effektiv behandling av
aids arte seg ulikt i de to helt forskjellige verdenene. Dog hadde
det vært flott med ytterligere kunnskap, da disse to kapitlene er
noe korte. Samtidig skal bokas forfatter ha ros for å ha fått med
mye på et nokså beskjedent sideantall i forhold til
tematikken.