Det gode liv uten arbeid

Da Knut Halvorsen fylte 65 år valgte professoren ved Avdeling for samfunnsfag, Høgskolen i Oslo, å gå ned i 60-prosentstilling kombinert med afp. Den ekstra fritiden har han blant annet benyttet til å skrive boka «Førtidspensjon. Valget er ditt».

Som følge av pensjonsreformen fra 2011 vil hundretusener kunne velge å tidligpensjonere seg de nærmeste årene.

En ny start

Halvorsen har drevet forskning på eldre yrkesaktive og nedtrapping fra arbeidslivet siden 1970-tallet, og synes mye av dagens diskusjon er historieløs.

– Diskusjonen om fremtidens pensjonsordning har i all hovedsak vært opptatt av økonomi. Vi har blitt utsatt for en omfattende misjonering for den såkalte arbeidslinjen. At det skal lønne seg å stå lengst mulig i arbeid. Jeg etterlyser en diskusjon om hvordan den enkelte kan forberede seg på pensjonstilværelsen, sier Knut Halvorsen.

Professoren er også skeptisk til Senter for seniorpolitikk (SSP) som han opplever er for ensidig opptatt av å få folk til å stå i arbeid.

– Du har liten sans for påstanden om at lediggang er roten til alt ondt når det gjelder eldre?

– En del eldre mennesker vil få betydelig bedre livskvalitet av å førtidspensjonere seg enn å fortsette i jobben. Forskning viser også at de som går av tidligere, og som er friske, lever lenger. Det er først og fremst snakk om å fylle den nye fritiden med andre meningsfylte oppgaver. Førtidspensjonering gir mulighet til å trykke på startknappen en gang til. Å skrive denne boka har også vært en form for selvterapi, innrømmer Halvorsen.

Nok av oppgaver

Det er mange måter å takle overgangen til pensjonstilværelsen, ifølge Halvorsen. Selv opplevde han det som en frihetsopplevelse å trappe ned.

– I tillegg til muligheten til en sunnere livsstil, er det nok av oppgaver å engasjere seg i hvis man ser seg rundt. Man får tid til å prioritere barn, familie, egen helse, frivillig arbeid, dugnadsarbeid, dyrke vennskap, reise, lese …

Flere i den aktuelle aldersgruppen får foreldre med omsorgsbehov. Her kan førtidspensjonering være med på å avlaste det offentlige, mener Halvorsen.

– Å få pensjonspoeng for å ta seg av sine nærmeste er en av de positive tingene ved den nye pensjonsreformen.

Mangel på arbeidskraft

– Fram til 2050 vil det ifølge beregninger bli dobbelt så mange over 67 år. Hva med framtidas arbeidskraft hvis mange førtidspensjonerer seg?

– Jeg mener arbeidsgivere og myndigheter svartmaler situasjonen. Arbeidsgiverne har interesse av at flest mulig står lengst mulig i jobb. Da blir det økt tilgang på arbeidskraft og press på ikke å øke lønningene. I tillegg er skattesystemet utformet slik at staten får økte skatteinntekter og mindre offentlige utgifter hvis flest mulig står lenger i jobben. Det fleste synes å ha glemt at arbeidskraftbehovet var større på 1960- og 1970-tallet enn i dag, sier Halvorsen.

Arbeidskraftreserven finnes mener Halvorsen, og viser til 70 000 arbeidsledige, 75 000 uføre som ønsker å bidra i arbeidslivet, 10 000 som jobber ufrivillig deltid og ikke minst i innvandrergruppen.

– Samfunnet som helhet trenger ikke være bekymret, konkluderer han.

– Hva med pleie og omsorg?

– Ja, det er en spesiell utfordring at de unge velger seg bort fra pleie og omsorg, og inn i jobber som ikke har samfunnsnytte. Dette er en konsekvens av at markedskreftene får styre. Det er en politisk utfordring å vri arbeidskraften dit den trengs. Å reduser det private forbruket til fordel for økt offentlig forbruk, mener Halvorsen.

Betaler selv

– Har samfunnet råd til at folk førtidspensjonerer seg i en alder av 62 år?

– Folk kan ta førtidspensjonering med den aller beste samvittighet. De betaler selv prisen i form av mindre pensjon gjennom levealdersjustering, som innebærer at når forventet antall leveår øker, så går den årlige pensjonen ned. I tillegg kommer indeksering som betyr at pensjonen vil bli justert i takt med lønnsutviklingen, men med et fratrekk på 0,75 prosent, sier Halvorsen.

– I Norge har vi tatt ut produktivitetsøkningen i økte lønnsinntekter. Vi har fått utvidet ferie, men det er lenge siden vi har gjort noe med arbeidstiden. Jeg mener samfunnet godt kan tåle å ta en større del av produktivitetsveksten i arbeidstidsreduksjon på slutten av livet – i stedet for å ta det ut i stadige lønnsinntekter.

Gradvis nedtrapping

Halvorsen anbefaler en gradvis nedtrapping.

– Gradvis nedtrapping er imidlertid ingen rett for arbeidstaker. Det må avtales med arbeidsgiver, som har siste ordet, sier Knut Halvorsen.