Alle taper, men noen taper mer

Pensjonsreformen har så langt hatt to siktemål: Å dempe utgiftsveksten i folketrygden og å innføre nye regler for opptjening og uttak av alderspensjonen i folketrygden som bidrar til at folk står lenger i jobb. Dette ønsker Arbeids- og inkluderingsdepartementet å forsterke gjennom å innføre helt nye elementer i opplegget til ny folketrygden. Forslagene i høringsnotatet fra departementet faller ikke i god jord hos Unio.

Nye opptjeningsregler
Konkret foreslår departementet at den enkelte arbeidstaker hvert år skal legge opp en pensjonskapital som tilsvarer 18,1 prosent av pensjonsgivende inntekt. I tillegg foreslås en såkalt arvegevinst. Det vil si at opparbeidede rettigheter til de som dør før 62 år, blir fordelt på gjenlevende i samme årskull. Bidraget vil synke etter hvert som den generelle helsa bedres og færre dør før de kan ta ut pensjon. 

Unio er imot innføring av arvegevinst, og mener det er staten som vil stå igjen med ”gevinsten”. Departementet selv anslår at man vil spare folketrygden for 5 milliarder kroner i 2050 sammenlignet med tidligere forslag. Det alene tilsvarer 4 000 kroner per alderspensjonist målt i dagens priser.

Utdanning
I pensjonsforliket gis det pensjonsopptjening for militærtjeneste, omsorg for egne barn, og omsorg for eldre, syke og funksjonshemmede. 

Unio reagerer på at departementet i høringsdokumentet heller ikke går inn for at studenter skal få pensjonsopptjening under utdanning. – Det betyr at personer som tar høyere utdanning ikke har en reell mulighet til tidligpensjonering. En som begynner i arbeid som 25-åring vil ikke ha 40 års opptjening før 65 år, heter det i høringssvaret. Og all form for videreutdanning vil innebære redusert pensjon i framtiden.

Ufrivillig deltid
Unio hadde også forventninger til at departementet ville forbedret pensjonsopptjeningen for ufrivillig deltid.
Men ifølge høringsnotatet vil de fleste ufrivillig deltidsansatte ikke få noen uttelling. Eksempelvis vil mange nyutdannede sykepleiere ikke oppfylle kriteriet om at arbeidstiden må være redusert med minst 50 prosent og at man må oppfylle vilkårene i folketrygdloven for å få dagpenger. De nyutdannede sykepleiernes utfordring er at mange sliter med overhodet å få en full stilling. Og for å ha rett til dagpenger må man siste kalenderår ha hatt en arbeidsinntekt som overstiger rundt 100 000 kroner, noen studenter sjelden innfrir. Flesteparten av sykepleierne i ufrivillig deltid, har ikke først hatt en full stilling for dernest å miste deler av denne. Den mest typiske situasjonen er at man aldri har fått en full stilling. 

Unio foreslår at pensjonsopptjening for ufrivillig deltid løses på samme måte som for pensjonsopptjening for omsorg for eldre, syke og funksjonshemmede.

Mye gjenstår
Etter at lovreglene for ny alderspensjon i folketrygden er på plass, skal de øvrige delene av pensjonssystemet tilpasses den nye folketrygden. Det gjelder blant annet ytelser til uføre og etterlatte, tjenestepensjonsordningene i privat og offentlig sektor og avtalefestet pensjon (afp). Målet er at den nye pensjonsreformen skal gjelde fra 2010.