The missing link
Når virkeligheten ute i helsevesenet endres, må sykepleierutdanningen følge med. Eller er den the missing link i debatten, spør Sissel Tollefsen.
Når samhandlingsreformen innføres, vil den legge føringer på profesjonsutdanningene.
- Virkeligheten ute i helsevesenet endres. Reformen stiller nye krav til helsepersonellets kompetanse, noe som igjen vil kreve endringer av innholdet i utdanningene, mener Sissel Tollefsen, instituttleder for sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Bergen.
Hun tok opp spørsmålet på en utdanningskonferanse i regi av NSH.
- Regjeringen har som mål å styrke relasjonene mellom utdanning, praksis og forskning og utvikling i de kortere profesjonsutdanningene. Da må den offentlige forskningsinnsatsen innrettes slik at problemstillingene i primærhelsetjenesten får en større plass i medisinsk og helsefaglig forskning enn den gjør i dag, sa Tollefsen.
I tillegg mener hun samarbeidsorganene i helseforetakene må vurdere avtalene de har inngått med utdanningene, mandatet og sammensetningen av samarbeidsorganene.
Forskjellige oppdrag
I styringskravene fra myndighetene er det forskjell på kravene til helseforetak framfor kravene til kommunene.
- Myndighetene har pålagt de regionale helseforetakene å legge til rette for et riktig antall, og kvalitativt gode praksisplasser for studentene. Det gjør de i de årlige oppdragsdokumentene. Kommunene har et tilsvarende ansvar knyttet til praksisplasser, men det formidles ikke i konkrete styringskrav til den enkelte kommune, forklarte hun.
Pleie og omsorgstjenestene har i større grad enn spesialisthelsetjenesten problemer med å innfri kravene til kvalitet på veiledning til studentene fordi de mangler fagfolk eller ikke har erfarne veiledere.
- Sykehuset har et mangeårig historisk ansvar for utdanning av helsepersonell. Spesialisthelsetjenesten har som følge av behovet for kompetanse, utviklet fagmiljøer og forskning som bygger opp under dette ansvaret, sa Tollefsen.
Hun mener derfor mangelen på gode fagmiljøer i pleie- og omsorgstjenestene er en utfordring.
- For eksempel ser vi at mangel på fagmiljøer er noe av begrunnelsen for den vanskelige rekrutteringen av nyutdannede sykepleiere til sykehjem.
Samarbeid er avgjørende
- Det er tydelig i den nye samhandlingsreformen at sentrale myndigheter ser utfordringen. Det er avsatt et eget kap. 13 i helsereformen til omhandling av kompetansebygging, etablering av fagmiljøer og helsefaglig forskning. En styrking av samarbeidet mellom høyskole og kommunehelsetjenesten vil være avgjørende.
Tollefsen mener utfordringene i større grad blir å finne frem til en samarbeidsform med pleie- og omsorgstjenestene som klarer å utnytte kompetansen i praksisfeltet, samtidig som kompetansen fra utdanningene etterspørres.
I dag er det gjort mange studier og undersøkelser som viser at nyutdannede sykepleiere opplever at det er stor avstand mellom behovet for kompetanse i yrket og den kunnskap og kompetanse profesjonsutøveren har med seg fra grunnutdanningen.
- Hvorvidt vi skal lykkes med å møte de nevnte utfordringene i samhandlingsreformen knyttet til kompetanse og fagmiljø, vil være avhengig av om vi får til et godt samarbeid mellom utdanning og pleie- og omsorgstjenestene. Høyskolen må involvere seg i de utfordringene som pleie- og omsorgstjenestene står overfor, og som den har kompetanse til å gjøre noe med. Som for eksempel utvikling av fagmiljø, undervisning og kompetansebygging og være pådriver til helsefaglig forskning.
-
Skal være generalister
Leder i NSF Student, Bård Nylund, er positiv til samhandlingsreformen, og er enig med Tollefsen om at studenter må utdannes til den virkeligheten de skal møte.
- Sykepleierutdanningen vil nok se annerledes ut om noen år, enn den gjør i dag. Når det er sagt, er det viktig at det ikke går på bekostning av kvaliteten. En nyutdannet sykepleier bør fortsatt være en generalist som skal kunne jobbe over alt i helsetjenesten, sier Nylund.
Mest lest
0 Kommentarer