SAK vil ikke innrømme feil

- Svenskene vurderer også utdanningene opp mot EU-direktivet. Hvordan kan det ha seg at de gjør en helt annen vurdering enn SAK?

- Den konkrete saken det vises til ble påklaget av søker. SAK fant at det ikke forelå saksopplysninger, på det tidspunktet klagen ble behandlet, for å omgjøre eget vedtak. Klagen ble oversendt Helsepersonellnemnda 21.5.2014, for endelig avgjørelse. SAK følger nemndens vedtak. SAK har tatt hensyn til de opplysninger som forelå på det tidspunktet saken ble behandlet første og andre gang. Dersom det foreligger nye opplysninger i saken, for SAK, når nemnden skal behandle klagen er det ikke forhold SAK har hatt mulighet til å vurdere, sier direktør i SAK, Anne Herseth Barlo.

Barlo vil ikke svare på om SAK har gjort feil i Ingvild Elsbak sin sak.

Annerledes i Sverige

- Hvordan kan søkere være sikre på at SAK utfører sin saksbehandling etter likbehandlingsprinsippet?

- Dersom man søker autorisasjon i Sverige og ikke er kvalifisert til autorisasjon, kan det søkes om såkalt "prövning" av den utenlandske utdanning, sier Barlo.

Det innebærer en test, praksisperiode og hospitering samt kurs i "samhälls- och författningskunskap".

- Vi har ikke et slikt tilbud i Norge. Her må man inntil videre alternativt søke opptak ved et lærested, og søke om fritak for de fag som allerede er dekket, sier Barlo.

- Hvor mange saksbehandlere i SAK vurderer studenter som har tatt utdanning i utenfor EØS- området og hvilke kvalifikasjoner (utdanning) har de?

- SAK har ikke ytterligere kommentarer til denne konkrete saken, sier Barlo.

Forskjellsbehandling 

Ingvild Elsbak er glad for at hun nå kan ta et tilleggsløp i Sverige å få svensk autorisasjon.

- Men jeg opplever at SAK opptrer svært arrogant. Jeg lurer blant annet på hvorfor SAK ber utenlandsstudenter om å framlegge dokumentasjon på antall forelesningstimer når de ikke etterspør det samme fra studenter fra norske lærersteder, undrer Elsbak.

Ifølge henne, oppgir ikke de norske lærerstedene antall forelesningstimer.

- Jeg har blant annet snakket med Høgskolen i Oslo og Akershus som bare opererer med antall timer med full studiebelastning, sier Elsbak.

Socialstyrelsen

Saksbehandler i Socialstyrelsen, Åsa Wennberg, har svart på Sykepleiens spørsmål om ordningen med tilleggsløp for sykepleiere som har tatt utdanning uten for EØS.

- Alle som søker en autorisasjon med en utdanning utenfor EU/EØS må gjennomgå følgende sju trinn, sier hun.

Trinn 1: Start å søke om vurdering av utenlandsk utdanning 
Trinn 2: Send dokumentert bevis på din kunnskap om det svenske språket 
Trinn 3: Ta en kunnskapstest 
Trinn 4: Ta kurs i nasjonale fag
Trinn 5: Gjør hospitering i primærhelsetjenesten 
Trinn 6: Få deg praksisplass
Trinn 7: Søk om autorisasjon.

Ikke problem i Sverige

Saksbehandler i Socialstyrelsen, Åsa Wenneberg, er en av dem som vurdere studenter som har tatt utdanning utenfor EU/EØS i Sverige.

- De som har videregående utdanning fra sverige, Norge eller Danmark Norge eller Danmark trenger ikke å gjennomgå språktest, sier hun.

- Hvor mange svenske studenter tar sykepleieutdanning i Australia hvert år?

- Vi har ingen oversikt over hvor mange svenske borgere som tar utdanning i Australia. Årsaken er at vi ikke registrerer statsborgerskap eller utdanningsland, sier Wennberg.

- Er det et problem i Sverige at svenske studenter som tar sykepleierutdanning i Australia ikke får svensk autorisasjon?

- Jeg kan ikke si at det er et problem. Generelt synes det å være lettere for en person med en svensk (eller nordisk) opprinnelse å takle de sju trinnene raskere. Det er kan skyldes grunnleggende kunnskap om helsevesenet. Muligens skyldes det også at det er lettere å knytte kontakter, slik at det for eksempel er enklere å få en praksisplass, sier Wenneberg.