Med livet som innsats?

Det er spørsmålet i som nå skal ut på høring.

Helsedirektoratet har laget nye prosedyrer som foreslår at helsepersonell kan gripe inn i livstruende situasjoner selv om politiet ikke er ankommet. 

"Kniv eller stikk-/huggvåpen"

I prosedyrene heter det: 

"Hvis kniv eller annet dødelig stikk-/huggvåpen benyttes av gjerningspersonen(e) skal brann og helse selv vurdere om tiltak kan iverksettes mot gjerningspersonen(e) før politiets ankomst.

Både 22. juli og knivdrapene på Valdresekspressen i 2013 har aktualisert spørsmålet om bistand mellom nødetatene:

"Behovet for å bistå en annen nødetat kom til utrykk 22. juli 2011 hvor helsepersonell bisto brannvesen og politi med gjennomsøkning av regjerings-kvartalet og at de påtok seg oppgaven med å sperre trafikken over Sollihøgda under aksjonen på Utøya," står det i høringsdokumentet.

Usikrede skadested

Til nå ha hovedregelen har vært at helsepersonell ikke skal gå inn i situasjoner der området er usikret. I de nye prosedyrene sies det at helsepersonell selv skal vurdere om de skal gripe inn for å hjelpe skadde på såkalt usikrede skadested.

Prosedyrene beskriver hvordan innsatspersonell fra brann, politi og helse sammen kan redde liv og begrense skade i situasjoner der det utøves livstruende vold mot flere personer.

Les forslaget til nye prosedyrer her.

Oppfølging etter 22. juli

De nye prosedyrene for nødetatenes samvirke ved pågående livstruende vold (PLIVO), er sammen med Helsedirektoratets veileder for masseskadetriage ett av flere oppfølgingsområder etter hendelsene 22. juli 2011, skriver Dagens Medisin.