Kritiske til læreren

Kåre Heggen er professor ved Høgskulen i Volda og har nylig gitt ut boken "Kvalifisering for profesjonsutøving", der han drøfter ulike spørsmål knyttet til profesjonskvalifiseringen for sykepleiere, sosialarbeidere og lærere.

Disse utdanningene sliter med lav søkermasse, og mindre kvalifiserte søkere sammenlignet med tekniske, økonomiske og mer elitepregede utdanninger. Historisk sett har de tre yrkene hatt et sterkt preg av opplæring i yrket. Heggen mener det har kommet et gap mellom utdanning og yrkesfelt som kan ha økt de siste år. En av årsakene han peker på er høyskolereformene, som innebar en styrking av det teoretiske innholdet, mens balansen mellom undervisning og praksis kanskje ikke er tatt godt nok vare på.

Lærerproblem hos sykepleierne

Som grunnlag for boken har han benyttet StudData, som er en større og langsiktig datainnsamling som omfatter 20 profesjoner/profesjonsutdanninger fra elleve høgskoler og universitet. Dataene viser at studentene bruker liten tid på studiene og mange slutter underveis. Mange er misfornøyde med faglig innhold, noen mener teorien er for lite relevant for yrkesutøvingen og at studiet inneholder for lite praksis.

Sykepleierstudentene skiller seg ut fra de andre to gruppene ved at de har en mer kritisk vurdering av relasjonen til lærerne sine. De mener lærerne er lite åpne for nytenkning og forslag til endringer, samt at de ikke er godt nok forberedte til undervisning.

Studentenes reaksjoner sammenfaller med den amerikanske sykepleierforskeren Patricia Benners evalueringsstudie av sykepleierutdanningene i USA, at det kun er et fåtall av lærerne som er i stand til å formidle sykepleierfaget. Hun mener det har vist seg å være svært vanskelig å formidle teoretisk kunnskap til sykepleierstudenter på en måte som gjør dem i stand til å omsette den til handling i praksis.

Også NOKUTs evaluering av sykepleierutdanningene i 2005 viste en relativt lav formell fagkompetanse blant lærerne.

Fra undervisning til læring

Dekan Kari Toverud Jensen ved Høgskolen i Oslo, landets største sykepleierutdanning, synes Heggens bok absolutt er et viktig diskusjonsbidrag.

– Men jeg savner at resultatene ses mer i sammenheng. Som dette med ulike tradisjoner, at synet på teori i sykepleie heller ikke har vært eller er enhetlig, det å inneha troverdighet som lærer, praksisomfangets betydning, og betydningen av profesjonelt engasjement og profesjonell identitet, sier hun.

Hun viser til at det ved landets sykepleierutdanninger jobber 85 prosent kvinner, med gjennomsnittsalder på godt over 50 år. Mange var ferdig sykepleier på slutten av 60- og begynnelsen av 70-tallet, jobbet som sykepleier noen år og tok videreutdanning og hovedfag på 80- og 90-tallet.

– De ble sykepleiere fordi de hadde et ønske om å hjelpe andre, og de ble lærere på høgskolene med et stort ønske om å formidle sine kunnskaper og erfaringer. Så kom kvalitetsreformen der fokuset på utdanningen ble flyttet fra undervisning til læring. Dette har vært og er utfordrende for mange sykepleierlærere, da deres kompetanse ikke oppleves å bli etterspurt i like stor grad eller på samme måte som tidligere. Et interessant spørsmål er jo om sykepleierlærere skiller seg ut på dette området i forhold til de andre lærerne som vi sammenlignes med, påpeker Toverud Jensen.

Turnusår?

Dekanen mener sykepleierutdanningene har en større utfordring enn de utdanningene Heggen sammenligner med, fordi 50 prosent av bachelorutdanningen er lagt til klinikk eller praksis, mens lærerne bare har 20 uker av fire år og sosialarbeiderne har fra under en fjerdedel til en tredjedel.

I et intervju på nettsidene til Høgskolen i Oslo, foreslår Kåre Heggen at et turnusår kan være veien å gå for å oppnå bedre balanse mellom skolebasert utdanning og praksisopplæring. Toverud Jensen er usikker på om hun støtter det.

– Jeg er tilhenger av en integrert utdanning og synes dagens ordning med tre år for bachelor, ytterligere to for master og tre for phd er en grei løsning. For å styrke sykepleierutdanningen må vi heve det teoretiske nivået, gjennom økt fokusering på studentenes analytiske og forskningsmetodiske kompetanse. Utdanningen må gi mer trening i å se hvilken relevans kunnskapen har, og denne treningen bør innbefatte kontinuerlig refleksjon, sier hun.

Trenger tettere kobling

Kåre Heggen mener at utfordringene til profesjonsutdanningene er spenningen mellom den teoretiske kunnskapen og den etiske refleksjonen i handlingsfeltet, og de etablerte handlemåtene. Disse utfordringene synes han løses best ved å utvikle profesjonsutdanninger med større faglig sammenheng med tettere kobling mellom det som skjer på skolen og yrkesfeltet.

– Det kan skape sterkere faglig engasjement hos studentene, hevder han i en kronikk i Klassekampen.