Helse og omsorg budsjettvinner?

På Norsk Sykepleierforbunds 9. sykepleierkongress to uker tilbake sa en opplagt Jonas Gahr Støre at han gledet seg til å kunne presentere forslag til neste års statsbudsjett.

Og overskriftene på pressemeldinger som tikket ut fra Helse- og omsorgsdepartementet klokka 10.00 mandag var ikke mindre optimistiske: ”Tidenes satsing på sykehusene”, ”Økt satsing på helse”, ”En verdig eldreomsorg og bedre tilbud til demente”…

Hva ligger bak disse utsagnene?

Sykehusene

Sykehusene får 1,95 milliarder kroner mer til pasientbehandling. Økningen vil ifølge Regjeringen føre til at 35 000 flere pasienter kan få behandling. Det vil være den største veksten i pasientbehandling noen gang. Veksten omfatter behandling for fysiske lidelser, psykisk helsevern, rus og rehabilitering, og i tillegg gi økt kvalitet og bedret pasientsikkerhet.

Arbeidsgiverorganisasjonen Spekter er ”glade for at forslaget til statsbudsjett gir en økning i rammene til spesialisthelsetjenesten og legger til rette for aktivitetsvekst i sykehusene”.

– Budsjettet vil bidra til reduserte ventetider og økt pasientsikkerhet, ifølge administrerende direktør Lars Haukaas.

Legeforeningen er ikke like fornøyd.

– Regjeringen erkjenner langt på vei problemene i sykehusene, men det skorter på tiltak og vilje til prioritering, mener president i Legeforeningen Hege Gjessing.

– Norge har et godt helsevesen med dyktige og hardt arbeidende personell som gjør en formidabel innsats, men alle omstillingene og reorganiseringene av sykehusene har skapt og skaper en rekke utfordringer og problemer. Dessverre er ikke budsjettet god nok medisin for å løse dette, sier Gjessing.

– Rammevilkårene og pålagte oppgaver samsvarer ikke med ressursene som stilles til rådighet. Sykehusene skal fortsatt styre økonomisk stramt. Det kompenseres ikke fullt ut for veksten i pasientbehandlingen, sier Hege Gjessing, og fortsetter:

– Jeg frykter også at budsjettet resulterer i enda større effektiviseringskrav og krav om økt hastighet på behandlingen. Dessuten savner vi tiltak som griper fatt i bemanningsproblematikken. Flere helseforetak er pålagt store innsparinger som i realiteten betyr reduksjon i bemanningen.

Pleie og omsorg

Regjeringen foreslår å styrke tiltakene i Omsorgsplan 2015 neste år med totalt 187,5 millioner kroner.

Av disse foreslås 100 millioner kroner i stimuleringstilskudd til dagtilbud for mennesker med demens. Resterende beløp foreslås bevilget til 1 750 heldøgnsplasser. Dette vil ifølge regjeringen legge grunnlaget for at målet om tilskudd til 12 000 heldøgnsplasser kan nås.

– Regjeringen holder god orden i norsk økonomi. Den fristes ikke til å bruke oljepenger på skattelette eller andre tiltak som fyrer opp om veksten i privat konsum, sier Unio-leder Anders Folkestad.

Når det gjelder situasjonen i kommunene mener Folkestad det ikke er grunn til å si at kvaliteten i tjenestetilbudet vil øke neste år med dette budsjettforslaget.

– For kommunene er det i beste fall en videreføring, men enkelte kommuner vil stå overfor veldig tøffe prioriteringer. De politiske ambisjonene er høye og folk vil fortsatt ha forventninger til det offentlige tjenestetilbudet. Jeg er redd for at våre medlemmer fortsatt vil stå i ei klemme der de må fortelle at tid og ressurser ikke strekker til, sier Anders Folkestad.

Samhandlingsreformen

Regjeringen foreslår å bevilge 900 millioner kroner til å styrke samhandlingsreformen med flere fastleger og legge til rette for elektronisk samhandling, en økning på 140 millioner kroner.

Av disse vil 30 millioner kroner gå til å øke bruken av elektroniske meldinger. Ifølge pressemeldingen er målet at ”alle kommuner, helseforetak og fastleger skal kunne kommunisere elektronisk”.

– Det er bra med satsingen på elektronisk samhandling. Beløpet burde imidlertid vært høyere. Det vil koste mer enn 30 millioner kroner å innføre meldingsutveksling i alle landets kommuner, sier forbundsleder i NSF, Eli Gunhild By.

Hun mener mer IKT, eHelse og teknologi i både sykehus og i kommunehelsetjenesten vil være helt avgjørende dersom vi skal klare å løse morgendagens helseutfordringer.

Etterlyser forebygging

I flere stortingsmeldinger har Regjeringen påpekt at det er svært viktig å styrke helsestasjons- og skolehelsetjeneste for blant annet å forebygge psykiske lidelser, rus og kostholdsproblemer. 

– Jeg hadde håpet at regjeringen i neste års statsbudsjett hadde fulgt opp det de sier i fine taler. Er egentlig forundret over at politikere ikke er våkne nok til å se at satsing på helsestasjon og skolehelsetjeneste er god samfunnsøkonomi, sier NSFs forbundsleder.

– Helsedirektoratets utviklingsstrategi understreker betydningen av en eksplisitt satsing på helsestasjons- og skolehelsetjenesten på 1500 årsverk. Regjeringen nøyer seg med å si at ”det er ønskelig at kommunene styrker disse områdene…”. Vi vet dessverre så altfor godt hvordan skolehelsetjenesten og helsestasjon er kommunenes salderingsposter. NSF skulle gjerne ha ønsket øremerkede midler til flere helsesøsterstillinger, sier Eli Gunhild By.