Flere årsverk ga lavere lønnsutgifter

Bergan sykehjem i Kristiansund har et mattestykke som alle kommunestyrer i landet bør kjenne til: I fjor fikk de 800 000 kroner av bystyret som skulle gi 3,2 nye årsverk. Men lønnsutgiftene økte ikke. Tvert imot: Sykehjemmet sparte over en million kroner fordi det ble mindre sykefravær, vikarbruk og overtidsjobbing.

Men gevinsten var ikke bare økonomisk. Også arbeidsmiljøet og den sykepleiefaglige kvaliteten er blitt bedre. Rekrutteringen ble lettere ved at sykehjemmet har fått et godt rykte.

I tillegg har prosjektet hatt en bonusside for dem med uønsket deltid: De med små stillingsbrøker har fått økt stillingene sine til rundt 60 prosent.

Sykehjemmet har fått utvidet prosjektet ut året og håper nå at kommunestyret vil gjøre ordningen permanent.

Sykefraværsprosjekt

Bergan sykehjem huser 55 pasienter fordelt på langtidsavdeling, en korttidsavdeling og en avdeling for personer med demens. Sykehjemmet slet en stund med høyt sykefravær, mye overtid og vikarbruk, dårlig rekruttering samt høy andel med små deltidsstillinger. Over halvparten hadde stillingsbrøker på 50 prosent eller mindre.

I 2009 tok enhetsleder Anni Jensen og de ansatte grep. Ved hjelp av midler fra Nav, startet de opp et sykefraværsprosjekt på korttidsavdelingen.

Ingrediensene bestod av ett eneste sjakktrekk: Å utvide grunnbemanningen med en person ekstra på dagvaktene i uka og en ekstra på kveldsvaktene i helgene. Det vil si en økning på 1,2 årsverk, som ble fordelt ved å øke de minste deltidsstillingene.

Selv om det var mest hjelpepleierstillinger i denne kategorien, gjorde det likevel at sykepleierfaglige oppgaver ble mer prioritert fordi sykepleierne nå fikk frigjort tid til å drive med faget sitt.

Denne ekstra personen ble kalt arbeidsleder. Arbeidsleders oppgaver ble grundig definert. Før klokken ni skulle den være med i vanlig stell, mens etter klokken ni skulle den egne seg til mer sykepleierfaglig aktivitet, som blodprøver, store sårskift, intravenøs behandling og fordele medisin i dosetter. Det førte også til at når noen var syke eller på kurs, ble det ikke like tvingende nødvendig å leie inn ekstrahjelp.

Sykefraværet sank som en stein med 50 prosent.

– Personalet fikk en helt annen glød. De fikk mer tid til å konsentrere seg om pasienter, opptrening og andre arbeidsoppgaver, minnes tillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund, Åshild Engamo Aunvik, ansatt på en av langtidsavdelingene.

Grunnbemanningsprosjekt

Tallene og de miljømessige forbedringene for både ansatte og pasienter var så positive at prosjektet i 2010 ble utvidet til å gjelde alle avdelingene, da med 800 000 kroner fra bystyret til 3,2 årsverk og med nytt navn: «Økt grunnbemanning med styrte ressurser».

Tallene for 2010 ble overveldende positive (se faktaboks) og prosjektet skal foreløpig gå ut 2011. Totalt sett har sykefraværet hatt en 26 prosents reduksjon, fra 17,3 prosent til 12, 8 prosent. Og da er nattevaktsstillingene inkludert, selv om disse ikke har vært involvert i prosjektet.

– Sykepleieroppgavene har blitt mer synlige. Og på kveldsvaktene i helgene kan vi vie oss mer til det psykososiale miljøet for pasientene, sier Engamo Aunvik.

– Har pasientene sagt noe etter omleggingen?

– De er ganske dårlige hos oss på langtidsavdelingen, så de sier ikke så mye, men jeg vet at personalet på korttidsavdelingen har fått gode tilbakemeldinger, sier Engamo Aunvik.

Grundig definisjon

Mye av suksessen til Bergan sykehjem kan tilskrives en grundig definisjon av arbeidsleders oppgaver, tror både enhetsleder Jensen og tillitsvalgte Engamo Aunvik.

– Mange har forsøkt å sette inn ekstra ressurser for å redusere belastningen på arbeidstakerne og bedre brukertilbudet. Men uten å definere eksakt hva ressursene skal brukes til, er mulighetene for å lykkes minimale, sier Jensen.

Her er stikkordene som Bergan sykehjem kom fram til for å kvalitetssikre at ressursene i prosjektet blir brukt riktig, og kommer flest mulig til gode:

• Oppbemanningen er med utgangspunkt i de vakter som personalet har identifisert som de mest belastede vaktene.
• God planlegging og fordeling av fagressurser etter pasientenes behov. Sykepleiere til sykepleieroppgaver, hjelpepleiere i hjelpepleieroppgaver.
• Velge ut og dokumentere hvem som har ansvar for oppgaver, og følge opp at jobben blir gjort.
• Både hjelpepleiere og sykepleiere deltar i stell fram til cirka klokken 09.00, for i større grad å sikre jevn belastning/avlastning på arbeidstakerne.
• Etter cirka klokken 09.00 går sykepleier ut og har primærfokus på sykepleieroppgaver, samt trår til ved behov i avdelingen.

– Ikke helt i himmelen ennå

– Tallene så langt i år ser ut til å være minst like positive som i fjor, sier Jensen.

Likevel er det fremdeles forbedringspotensial. Jensen nevner nattevaktstillingene og Engamo Aunvik nevner demensavdelingen.

– Vi er ikke helt i himmelen ennå. Demensavdelingen kunne hatt bedre sykepleierbemanning og har bare arbeidsleder av og til. Dessuten har vi store ansvarsområder hos oss, kjøkken inkludert. Vi er ikke i en situasjon der vi kan hvile på laurbærene, men det er bare fint at det stilles krav til oss, mener Engamo Aunvik.

Nå skal kommunestyret bestemme om prosjektet skal bli permanent.

– Hvis dere sparer over en million på å få 800 000 kroner, er det vel ingenting å tvile på?

– Nei, egentlig ikke. Jeg har fått positive signaler fra både politikere og administrasjon i kommunen, men vi kan likevel ikke være sikre. Vi håper å få endelig beskjed før sommerferien, sier Jensen.

Hun legger til at det hele aldri hadde blitt så vellykket hvis hun ikke hadde involvert, engasjert og motivert de ansatte fra første stund:

– Nærværet til de ansatte er den egentlige årsaken til profitten her. Som leder har jeg opplevd en veldig entusiasme, pågangsmot, vilje og lojalitet fra personalet. Det gode samarbeidet på alle nivå har også økt samholdet vårt.