Står på tidligere pensjonstilbud

I forhandlingene i 2009 ønsket regjeringen å endre daværende offentlig tjenestepensjonsordning og avtalefestet pensjon (afp) til en ordning regjeringen kalte påslagsmodellen.

Hovedsammenslutningene LO, YS, Akademikerne og Unio var alle åpne for å diskutere regjeringens modell. Forutsetningen var imidlertid at kravet om to tredeler pensjon etter 30 års opptjening ved fylte 65 år ble imøtekommet.

Det ble forhandlet uker på overtid. Men til slutt fikk organisasjonene et ultimatum fra regjeringen – å videreføre daværende ordning eller å godta en påslagsmodell som organisasjonene mente de aller fleste i offentlig sektor ville tape på.

Organisasjonene valgte den gang en videreføring av eksisterende ordning.

Påslagsmodellen

Regjeringen foreslo under forhandlingene i 2009 en såkalt påslagsmodell.

Regjeringens alternative modell innebar at garantien om to tredeler av sluttlønn avskaffes. Pensjonen skulle i stedet baseres på gjennomsnittslønn gjennom hele yrkeslivet, ikke sluttlønn. På den måten vil den enkelte tjene opp sin egen individuelle pensjonsbeholdning. Det er størrelsen på denne beholdningen, sammen med alderen når du går av, som vil bestemme hva du får i pensjon. Jo tidligere avgang, jo flere år skal denne beholdningen deles på.

Det er med dette utgangspunktet statsminister Jens Stoltenberg gjerne tar en ny runde.

Store forskjeller

Forskjellen mellom regjeringens påslagsmodell og en videreføring av bruttoordningen er enkelt sagt:

*De som pensjonerer seg før 67 år kommer bedre ut med dagens bruttoordning enn med regjeringens modell. Det kreves 40 års opptjening for å få full pensjon fra folketrygden, mens det bare kreves 30 år års opptjening i tjenestepensjonsordningen. Har du 30 års opptjening i begge ordningene, vil du få redusert folketrygd. Her sørger imidlertid tjenestepensjonsordningen for å dekke opp slik at du får utbetalt full pensjon – to trefeler av sluttlønn. Tjenestepensjon er svært viktig for dem som har kommet seinere ut i arbeidslivet på grunn av utdanning. I offentlig sektor har to tredeler av de ansatte høyere utdanning.

Beregninger Statens pensjonskasse (SPK) gjorde for Unio viser at pensjonsordningen regjeringen foreslo i 2009 ville gitt titusener av kroner mindre pensjon i året for deres medlemmer.

Les: Brutto er best

*Videreføring av den tradisjonelle afp-ordningen for offentlig ansatte sikrer tidligpensjon for de aller fleste. Regjeringens modell ville i realiteten ha fratatt mange, først og fremst kvinner og deltidsarbeidende, retten til å gå av ved 62 år. Modellen krever at man har hatt en inntekt på over 300 000 kroner i 40 år. I offentlig sektor er to tredeler kvinner og nesten halvparten jobber deltid.

Les: Deltid = lav pensjon

*De som har lang opptjening med lav lønn, deltid og svak lønnsutvikling, og som kan stå i arbeid ville ha kommet bedre ut med regjeringens opplegg, særlig fra 67 år.

Det skyldes at garantinivået i nåværende ordning (minst to tredeler av sluttlønn) ikke løfter de laveste inntektsgruppene, fordi folketrygdens bestemmelser allerede gir disse to tredeler av sluttlønn, eller mer (i forhold til en meget lav lønn).

Målet er å stramme inn

Hele utgangspunktet for pensjonsreformen er at pensjonene må være ”bærekraftige”. Oversatt til norsk betyr det at pensjonsutbetalingene etter hvert blir for høye. Det må strammes inn.

Det lå også til grunn da regjeringen forhandlet i 2009, og det var bakgrunnen for Stortingets vedtak om at pensjonene både skal levealderjusteres og indekseres. Levealdersjustering vil i praksis si at alle, både i offentlig og privat sektor, må arbeide noen lenger for å oppnå samme pensjonsnivå som før. Indeksering vi si at veksten i pensjon for den enkelte skal være noe mindre enn lønnsveksten (0,75 prosent).

Det betyr at det virkelige pensjonsnivået etter hver blir langt lavere enn to tredeler av sluttlønn. Den framtidige pensjonist må enten jobbe lenger for å hindre innstrammingen eller spare privat kapital for å sikre pensjonsnivået. De som verken kan jobbe lenger eller spare opp privat må godta lavere pensjon.

Les: Nye runder med pensjon

Mer om Tema Pensjon