Redd kvaliteten glipper

Norge er i ferd med å bli samhandlingsreformert. Intensjonen er bra; bedre behandling av pasientene. Det er virkemidlene og de hittil ukjente konsekvensene man strides om. Norsk Sykepleierforbund (NSF) frykter at resultatet av samhandlingsreformen kan bli at pasientene ikke får nødvendig behandling, sykepleie og rehabilitering.

Den 18. januar var høringsfristen over, både for grunnlaget til ny helse- og omsorgsplan, samt to nye lovforslag, folkehelseloven og helse- og omsorgsloven ( se egen sak). Til sammen skal disse tre elementene sikre gjennomføring av samhandlingsreformen i 2012.

Økonomiske konsekvenser

Reformen skal overføre det økonomiske ansvaret for et ukjent antall syke pasienter fra spesialisthelsetjenesten til kommunene, og pålegger også kommunene et større ansvar for forebyggende helse. De utskrivingsklare pasientene, som er blant dem kommunene snart skal overta ansvaret for, er stort sett de eldste pasientene som er for syke til å sendes tilbake til der de kom fra da de ble lagt inn på sykehus. NSF mener at kommunenes kapasitet og kompetanse vil avgjøre om samhandlingsreformen lykkes. Dette varierer som kjent mellom kommunene, derfor tror NSF det er en fare for at pasientene, og da særlig de eldste og de psykisk syke, ikke får den behandlingen de behøver i de kommunene som er dårligst stelt.

Usynlige sykepleiere

Av de to nye lovforslagene, er det den nye helse- og omsorgsloven som mest angår sykepleiernes arbeidshverdag. Den erstatter den gamle sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven. I disse lovene ble ulike profesjoner nevnt, men i den nye er det kun legene som nevnes. Man har gått fra et profesjonsperspektiv til et funksjonsperspektiv.

Dermed er sykepleierne blitt enda mer usynlige enn de ble da den profesjonsnøytrale helsepersonelloven kom i 2000. NSF er svært  bekymret for hvilke konsekvenser denne profesjonsnøytraliteten kan få.

– Hvis det ikke stilles kompetansekrav til de som skal yte hjelp i kommunehelsetjenesten, er det mange kommuner som vil falle for fristelsen til å benytte billigere arbeidskraft med lav kompetanse, tror Lisbeth Normann, leder av NSF.

Hun er særlig bekymret for at det ikke lenger vil stilles krav til hvem som kan ha lederjobbene i kommunehelsetjenesten.

– Andre land har mye tydeligere ledelsesstrukturer for profesjonen. Norge bør også tørre å sette et mål for kompetanse på slike viktige stillinger, sier Normann.

– Tror NSF det er noen vei tilbake fra profesjonsnøytraliteten som alle lover nå bygger opp under?

– Det er lov å reversere ting som viser seg å ikke være kloke. Etter at helsepersonelloven kom, hører vi for eksempel fra spesialisthelsetjenesten at de savner faglig ledelse.

Usikkert for helsestasjonene

NSF er også redd for helsestasjonene og skolehelsetjenestens framtid, siden planen er at kommunal helsetjeneste skal bygges opp rundt fastlegen og det finnes krefter i legemiljøet som ønsker å overta kontrollen av barn.

– De økte midlene til forebyggende helse som kommunene skal få gjennom samhandlingsreformen, blir opp til kommunene å prioritere. Og da kan de like gjerne prioritere skateboard-ramper fremfor skolehelsetjeneste, sier Normann.

Høringssvarene har slukt mye tid sentralt i NSF. Når dette skrives den 10. januar, var NSF blant de mest aktive høringsinstansene med 27 svar, bare til helse- og omsorgsplanen. Antakelig vil det bli opp mot 40 innen 18. januar, får vi vite hos NSFs samfunnspolitiske avdeling.

Lavest mulig nivå

Høringssvarene er stort sett oppramsinger om hva NSF synes er viktig. Men forbundet har også tenkt nytt og konkret: Blant annet foreslås et lavterskel helsetilbud for voksne etter canadisk modell. Dette skal være det kommunale stedet hvor flere helseprofesjoner jobber og hvor befolkningen henvender seg med ulike forespørsler om helse og kropp. Her skal de få både behandling, informasjon, veiledning og undervisning. Dette vil gi en helseeffekt i forhold til både forebygging og oppfølging av folkesykdommer som diabetes og KOLS på lavest mulig nivå. Tilbudet skal være gratis og henvendelsene kan være ved oppmøte, per telefon eller e-post. Svar garanteres innen et døgn.

– Jeg hospiterte ved et slikt helsesenter i Ottawa, forteller Anne Marie Flovik ved NSFs samfunnspolitiske avdeling.

De ansatte var et team av sykepleiere, fysioterapeuter, farmasøyter, leger og kliniske ernæringsfysiologer. Og befolkningen lærte seg at de kunne gå til andre helseprofesjoner med problemer de tidligere hadde tatt med til legen.

– Legene på senteret fortalte at de trivdes veldig godt. Etter at de ble en del av helseteamet kunne de bruke mer tid på de medisinske utfordringene hos pasientene. Ventetiden gikk ned og pasientene var svært fornøyde, sier Flovik.

Høringssvarene til her