Bakgrunn:

Tilgang til helsetjenester og informasjon er grunnleggende for både innvandrere og norskfødte personer. Fastlegereformen ble introdusert i og er et pasientlistesystem. Ordningen har som mål å gi befolkningen større trygghet og tilfredshet i et stabilt pasient–legeforhold.

Hensikt:

Man opplever at mange innvandrere bruker legevakten framfor fastlegen. Siden likeverdige helsetjenester er et satsingsområde i Norge, ønsket vi å se nærmere på mulige årsaker til dette og eventuelt foreslå tiltak for å øke bruken av fastlegene i denne gruppen.

Metode:

Den kvalitative delen av studien var basert på semistrukturerte intervjuer med 12 fastleger og 13 innvandrerrepresentanter i Oslo, den kvantitative delen brukte Konsultasjonsregisteret for Oslo med 1.935.000 primærlege konsultasjoner for årene 2006 og 2007.

Resultat:

Vi finner et mangfoldig bruksmønster av primærlegetjenester blant nyankomne utenlandskfødte innbyggere. Disse er også vanskelig å nå med informasjon om fastlegeordningen og tildelt lege. Det viser seg at botid har vesentlig innflytelse på sannsynligheten for å kontakte legevakten. Også rollen til fastlegen og legevakten er ofte misforstått.  Det viste seg videre at nyankomne innvandrere fra Sverige, Bosnia, Irak, og Polen har høyest sannsynlighet for å bruke legevakt framfor fastlege de første årene etter ankomsten.

Konklusjon:

Prosjektet oppdager uønskete hendelser og mønstre i fastlegeordningen og viser til potensielle tilpasningsmuligheter. Etter hvert som mangfoldet i befolkningen øker må tilgjengeligheten til helsetjenester overvåkes og ivareta behovet for tilrettelagt informasjon.