Frisk og syk på samme tid

Anmeldelse:I dag opplever stadig flere kronisk syke at de dør ikke av sin lidelse, men med den. Spørsmålet blir derfor for mange ikke liv eller død, men hvordan de skal mestre hverdagen med den gradvise forringelsen av allmenntilstanden som sykdommen forårsaker.

Forfatterne av denne boken, psykologspesialist Kari Frank og nevropsykolog Kjersti Træland Hanssen arbeider begge ved MS-Senteret Hakadal. De har bred klienterfaring i arbeidet med personer som lever med ulik funksjonssvikt.

I forordet beskriver psykolog Torkil Berge betydningen av psykologiske tiltak. Å ha en kronisk sykdom innebærer å være frisk og syk på samme tid. Å leve med den sorgen det er å aldri skulle bli frisk, men stadig forvente en gradvis forringelse av funksjonsnivå er en tøff realitet.

Boken inneholder 18 kapitler, hvor hvert av dem presenterer sentrale temaer. Fra det å få en diagnose, sykdommens innvirkning på ulike funksjoner som kognisjon, søvn, vannlating, smerte og fatigue. De fleste kapitlene omhandler psykososiale forhold i nære relasjoner. Spesielt barn til kronisk syke kan få en utfordrende oppvekst og dette oppleves ekstra vanskelig for den syke selv.

Boken omhandler hjelpemidler og tiltak som kan formidles via NAV. Jeg ble fascinert av kontakten mellom Jane (48 år) og hunden Marvin. Tenk om helsepolitikere og teknologer kunne bruke mer ressurser på å utvikle servicehunder, for roboter og annen «smart house-teknologi» dekker bare praktiske utfordringer.

Alle kapitlene er bygget opp med en innledning hvor en pasienthistorie blir introdusert og nyttig faktakunnskap presentert. Deretter følger en side med «tre grep» – praktiske råd til hvordan en bedre kan mestre det aktuelle problemer som er omtalt. Deretter følger tre refleksjonsoppgaver hvor leseren selv kan anvende det han har lest på sin egen situasjon. Hvert kapittel avsluttes med en litteraturliste. I tillegg er det en humoristisk Tilde-stripe, som tilsynelatende kan ta brodden av et vanskelig tema.

Jeg mener at forfatterne har klart balansen mellom optimisme og depresjon i framstillingen av denne «selvhjelpsboken». Likevel er etterordet til et styremedlem i MS-forbundet betimelig. Hun setter ord på «faenskapen». Mestringsteorier er viktige, men det viktigste er å mestre sorgen over å være kronisk syk.

Forfatterne har tatt utgangspunkt i pasienter med en MS-lidelse, men det er en nyttig bok for andre som har en kronisk sykdom og deres nærmeste. For sykepleiere som arbeider i somatikken er det en fin anledning til å bli kjent med oppdaterte metoder innen livsstyrke- og mestringsarbeid.

Jeg har også et spørsmål. Forfatterne omtaler casene sine med fornavn, blir dette for nært? Det kan være behov for en større distanse til personene som omtales for å kunne generalisere til brukere i lignende situasjoner.