En visitt inn i "det grønne"
Bokfakta
Anmeldelse: Sist høst kom det en lærebok i operasjonssykepleie i norsk språkdrakt. Det er kjærkomment for oss som arbeider i det grønne, for sykepleiestudenter i grunn- og videreutdanning og for andre som lurer på hva som foregår inne på operasjonssalen.
Det er en stund siden forrige norskspråklige lærebok i dette fagfeltet. Den nye boken fremstår som ryddig, og er lett å finne fram i.
Boken er delt i tre hoveddeler: Omsorg, kunnskap og handling, operasjonssykepleierens faglige fundament og operasjonssykepleierens formelle ansvar. De tre hoveddelene er inndelt i 20 kapitler, der leseren etter hvert kapittel finner referanseliste over litteratur som forfatteren har benyttet. Søkeord som er brukt i litteratursøkene er tatt med, og gjør det enkelt for leseren selv å søke. Kjekt i den evidensbaserte tiden vi arbeider i.
Boken gir innsikt i operasjonssykepleien som fag, og kaster også historisk lys over virksomheten inne på operasjonssalene. Operasjonssykepleie som spesialitet daterer seg helt tilbake til slutten av 1880-årene i USA.
Leseren får innsikt i temaer som bruk av desinfeksjonsmidler, håndtering av kirurgiske instrumenter, hypotermi og leiring av operasjonspasienten.
Foruten en utførlig gjennomgang av de tekniske aspektene ved faget, er boken også en påminnelse om hvilken sårbar tilstand operasjonspasienten er i ved ankomst på operasjonsavdelingen.
Boken er et utmerket supplement til annen litteratur om perioperativ sykepleie, som for eksempel kapitlene i Almås m.fl. sin lærebok Klinisk sykepleie fra noen år tilbake.
De ulike kapittelforfatterne ser ut til å ha samarbeidet godt, for stilmessig fremstår boken helhetlig. Det er en nytelse å lese Kari Martinsens bidrag om den sårbare operasjonspasienten. For, som Martinsen skriver "det er en oppfatning mange har, også sykepleiere, at operasjonssykepleie er et teknisk fag og har lite med sykepleie å gjøre. Disse synspunkter vil ikke bare bli utfordret i kapitlet, de vil bli imøtegått.”
Det er spennende at en ressursperson som Kari Martinsen har trykket operasjonssykepleierne til sitt bryst. Martinsen har jo bakgrunn som psykiatrisk sykepleier.
Den amerikanske kjempen Alexanders Care of the Patient in Surgery (Rothrock m.fl.) som er kjent stoff for studenter i videreutdanning i operasjonssykepleie, har fått en norsk lillebror. Stoff fra Rothrock, blir ført inn på betydelig mindre plass, og tilpasses norske forhold.
For oss som arbeider med faget til daglig, kan det være greit å la disse to verkene supplere hverandre. Der Rothrock m.fl. gir en svært detaljert beskrivelse av spesifikke kirurgiske inngrep, er de norske forfatterne gode til å beskrive hva faglig skjønn er og filosofere over operasjonspasientens sårbarhet og andre ikke-målbare fenomener.
Et positivt trekk er også den tredje hoveddelen, operasjonssykepleiens formelle ansvar, og måten boken tar opp temaer som dokumentasjon. Det vises at faggruppen går aktivt inn i å utvikle rasjonelle, brukervennlige og pasientsikre elektroniske dokumentasjonssystemer. Dessuten er denne faggruppen i løpet av de senere år blitt omfattet av betydelige juridiske rammer for sin virksomhet, innenfor blant annet administrasjon og forskning.
Forfatterne kunne med fordel ha tatt med de ”store, vanlige seksjoneringene” som operasjonssykepleiere arbeider i, som karkirurgi, gastrokirurgi og ortopedi. Og da også særskilte utfordringer under disse. Det nevnes for øvrig i innledningen at boken ikke går inn på spesifikke kirurgiske prosedyrer, og det henvises også til den tidligere nevnte storebroren Alexander. Det kan være spennende for senere utgaver å ta med dette, nettopp fordi det er viktig å bygge opp skandinavisk litteratur på dette fagfeltet.
Operasjonssykepleieren i katastrofeområder kunne også være et forslag til tema for neste utgave.
Hva gjelder øvrig teoretisk rammeverk, savnet jeg flere betraktninger rundt at man i operasjonssykepleien handler på vegne av operasjonspasienten. Pasienten er ofte i narkose, er ytterst sårbar og er i aller høyeste grad mottaker av en total sykepleie. En teori som reflekterer rundt dette, er Dorothea Orems teori om sykepleiesystemene.
Men for all del, denne læreboken er fyldig og bygger på flere og evidensbaserte studier, ikke minst presenterer den også studier som operasjonssykepleiere selv har gjort.
Les flere anmeldelser her:
