Mye kunnskap

Anmeldelse:Denne boken handler om noe av det som er viktigst i norsk helsevesen for tiden: Hvordan helsen kan fremmes i befolkningen og hvilken rolle sykepleierne har i dette arbeidet. Det er grunnleggende problemstillinger i alle bokens artikler. Stimulert av Samhandlingsreformens faglige og politiske budskap, klarer de elleve forfatterne å gripe meg både som leser og politisk orientert sykepleier. Da jeg i tillegg også har hørt flere av forfatterne i seminarsammenheng, slår det meg hvilken høy kompetanse vi har innenfor yrket vårt og som gjenspeiler seg i denne boken.

Boken har en naturlig tredeling med fokus på det helsefremmende arbeidet, sykepleiernes rolle og arbeidsmetoder og aktuelle arenaer for dette arbeidet.

De ulike nivåene for helsefremmende arbeid kommer godt fram. Forfatterne argumenterer for helsefremmende arbeid både på individ-, gruppe- og samfunnsnivå. Helsefremmende arbeid skilles klart fra forebyggende helsearbeid. Begrepet sykdomsforebygging forstås som det å fjerne eller redusere risikofaktorer for sykdom, skade og død. Det helsefremmende ligger i det arbeidet som styrker helsen blant folk.

Boken gir gode forklaringer på begrepene som brukes. Det gjelder også begrepet salutogenese. Det handler om, og legges vekt på, de positive ressursene knyttet til helse. Gode allegorier synliggjør godt hva det innebærer å drive med helsefremmende sykepleie. Der hvor forebyggende arbeid kan sammenliknes med det å luke, er det helsefremmende mer synonymt med det å vanne – å tilføre næring.

Det skrives ellers godt om empowerment- begrepet, personsentrert terapi og hvordan stress også kan være en positiv ressurs.

Boken er som helhet preget av en positiv tilnærming til helsefremmende arbeid og sykepleiernes rolle i dette arbeidet. Satsingen på det som fremmer helse forankres i WHO's Ottawa Charteret fra 1986, og de nye helselovene fra i år. Interessant beskrevet er også den viktige rollen sykepleierne historisk sett har hatt i det helsefremmende arbeidet. Florence Nightingale er spesielt nevnt som en pådriver gjennom sitt helhetlige perspektiv og vitenskapelige fundament.

Dermed er sirkelen sluttet og sjelden har vel sykepleiernes helhetlige kunnskap vært viktigere enn nå. Det gjelder å bruke den og innta de posisjoner der kompetansen kan komme best til nytte for faget, men først og fremst for alle de som trenger hjelp og støtte for å fremme egen helse.

Hvert kapittel har gode og nyttige referanser. Her er gode kryssreferanser, og nyttige sammendrag etter hvert kapitel. Layoutmessig er boken tiltrekkende og den har et godt språk og en god pedagogisk form. Den hadde imidlertid fortjent et godt stikkordregister. Det bør komme med i neste opplag.

Totalt sett er dette en godt tilrettelagt lærebok som bør inspirere til studier og lyst til å delta i en viktig satsing til folkehelsens fremme.