Teori om livsviktig tema

Anmeldelse:Pasientologi er læren om hva som skjer med mennesker som blir syke. Slik kunnskap er viktig for at helsepersonell bedre kan møte pasientene. Denne boka gir blant annet innsikt i hvordan pasienten opplever sin sykdom, hvordan pasienten opplever å bli avhengig av andre og hvordan pasienten kan finne styrke til å leve videre, når kronisk eller dødelig sykdom truer.

Bokas redaktør er danske Anne- Mette Graubæk, som sammen med åtte medforfattere presenterer nyere forskning som viser hvordan sykepleieren med sin atferd og holdning påvirker livsmotet hos pasientene.

Boka starter med fire pasientfortellinger. Unge Morten får en alvorlig ryggmargsskade i en ulykke, Peter lever med nyresvikt, kreftsykepleieren Helle får selv kreft, og Jytte lever videre med afasi etter flere hjerneslag. Disse fortellingene gir leseren et innblikk i tanker og følelser hos noen representanter for pasientgrupper sykepleiere møter hver dag på jobb. Særlig er kreftsykepleierens refleksjoner rundt egen sykdom, hva hun gjorde for å takle behandlingen, sorgen og sjokket, og ikke minst hennes møte med helsepersonell, lesning vi alle burde ta med oss videre i jobben som sykepleiere.

De ni forfatterne har alle skrevet hver sine kapitler. De presenterer teori og forskningsresultater i begynnelsen av hvert kapittel, noe som gjør boka teoretisk og tung å lese, med noen repetisjoner.

Noen av temaene boka problematiserer er hvordan pasienter kan oppleve ventetid (og manglende respekt hos helsepersonell for at venting kan være en belastning), relasjoner til helsepersonellet (hvordan danne fellesskapsfølelse) og hvordan skape håp (en betingelse for å kunne leve videre). Forfatterne presenterer også forskning som viser at mange pasienter anstrenger seg for å vinne sykepleiernes sympati, for dermed å oppnå bedre behandling.

Jeg savner at teorien overføres til praksis – hvordan kan sykepleieren møte sine pasienter på en mer forståelsesfull, mer empatisk og mer konkret måte? Hvilke enkle metoder kan sykepleieren ta med seg inn i sykestuen i sine møter med pasienten – i tillegg til de personlige, omsorgsfulle og faglige kunnskaper hun/han allerede besitter? Teori om teori i praksis blir gjerne ikke mer enn teori, selv om den kan være tankevekkende.

Jeg synes likevel at deler av boka er svært opplysende og nyttig, og både erfarne sykepleiere og studenter vil kunne ha nytte av å lese enkelte av kapitlene.