Rotete om viktig tema

Anmeldelse:Synnøve Caspari har skrevet en viktig bok, som kunne vært bedre. Estetikk er, ifølge forfatteren, læren og vitenskapen om det skjønne og uskjønne i våre omgivelser. Og når mennesker ikke kan løsrives fra sitt fysiske miljø, blir kunnskap om helse og estetikk av vesentlig betydning. Boka diskuterer estetikkbegrepet i forhold til harmoni, lek, mat, kunst, rom, lys, farger, design, lyd, natur og luft. Selvfølgelige og viktige fokusområder for ansatte som arbeider med å forebygge sykdom og fremme helse.  

Forfatteren gir en nyansert og interessant fremstilling av helsebegrepet, ved å gå tilbake til ordets etymologi som har tilknytning til estetikken. Forholdet mellom estetikk og evidens belyses. Slik sett problematiseres den snevre evidensforståelsen som bygger på det som kan bevises gjennom naturvitenskapelige metoder: Knyttet til estetikk blir evidens heldigvis noe mye mer.

Bokas styrke ligger i kapittel fem. Der forteller pasienter om sine opplevelser av estetikk i sykehus. Samtlige har profesjoner der estetikk er av betydning. Beskrivelsene av veggkunst og dårlig belyste rom overbeviser om omgivelsenes betydning for vår helse og velvære.   

Men selv om estetikk presenteres som både det skjønne og uskjønne, blir det skjønne i hovedsak relatert til god helse. Jeg hadde foretrukket flere nyanseringer. Kanskje kunne et maleri som vekker vemmelse og forakt sette i gang diskusjoner pasienter og helsearbeidere imellom? Kanskje ville nettopp det frastøtende bidra til å få i gang viktige og nødvendige samtaler om smertefulle liv?

Boka er ryddig og rotete på samme tid. Den bærer preg av en forenklet fremstilling av et komplekst område. De mange områdene estetikken oppløses i, blir fremstilt mer overfladisk enn de fortjener. Kanskje forfatteren hadde tjent på å lage en tykkere bok, eller velge ut noen områder til fordypning?  

Presentasjonen mangler sammenheng. Hvorfor defineres begrepene «verdighet og vård» i bokas vedlegg, mens andre begreper presenteres i rammer eller som fotnoter? Det virker forvirrende når uttrykket «evidensbasert vård» brukes mange sider før leseren får vite hva forfatteren mener med det. Det blir uklart om dette er en populærvitenskapelig eller en forskningsbasert bok. Jeg sitter dessverre igjen med inntrykket av hastverksarbeid. Å omforme en doktoravhandling til en bok, bør vel innebære noen tydelige valg?  

Boka skaper imidlertid spenning, i den forstand at du får lyst til å vite mer om tematikken.