Saklig om alternativ medisin

ANMELDELSE:Denne boken klarte jeg ikke legge fra meg. Forfatterne Helle Johannessen og Ann Ostenfeld- Rosenthal har begge jobbet med alternativ behandling i et tverrfaglig perspektiv. De skriver om danske forhold, men sammenlikner det som skjer i Danmark med det som skjer i andre land.

Halvparten av danskene har benyttet seg av alternativ medisin, og soneterapi er mest brukt. Homøopati er mest utbredt i resten av Europa. I Italia er det mange barneleger som benytter metoden til å behandle infeksjoner fordi de mener antibiotika er for voldsomt. Brukere av alternativ medisin kommer fra alle sosiale lag og aldersgrupper, men velutdannede kvinner i arbeidsdyktig alder er overrepresentert.

Hovedtyngden av dem som oppsøker alternativ behandler har vært hos lege først. Et viktig skille er «altmuligmanns » og «ingeniør»-tilnærmingen. Den første innebærer at pasienten får hjelp til både å fortelle sin historie, og å skape en som kan omfatte årsaker og behandlingsmuligheter, og som setter symptomer i en større sammenheng på et symptombilde som for legen er uforståelig.

«Doctor as drug» innebærer at behandleren bruker sin personlighet, karisma, samt tro på egen behandling. Av frykt for å bli subjektiv har legen blitt redusert til teknokrat som selger reservedeler fra det medisinske lager, hvor det beste på hyllen er den evidensbaserte kunnskapen.

Sammen med Storbritannia er Danmark det mest liberale landet når det gjelder alternativ behandling. Likevel kan det være interessant for både dansker og nordmenn å se hva som rører seg i resten av Europa og ikke minst i USA, som på dette området ligger foran Europa med et EU som regulerer det alternative feltet.

Selv om dette er en liten bok – med meget god framdrift – har forfatterne greid det kunststykke å trekke fram det vesentlige når det gjelder alternativ behandling. Beskrivelsene er i det store og det hele korrekte. De har lykkes i å skrive en bok for målgruppen autorisert helsepersonell og studenter.

Forfatterne bruker gode modeller for å forklare ulike fenomen, og det er sjelden jeg har lest en bok som forklarer både styrken og svakheten ved evidensbasert forskning på en så god måte. Det å se begge de medisinske retningene med et antropologisk og ikke biomedisinsk blikk, inviterer til refleksjon.