Hvem er egentlig "jeg"?

Anmeldelse:Peter Normann Waage er en kunnskapsrik og dyktig formidler av historie. På en personlig måte forteller han hvordan individet har blitt definert og forstått, og hvordan mennesker gjennom århundrer har opplevd seg selv som enkeltindivider. Han bruker kunst, myter og episke fortellinger for å formidle stoffet. Rammen er i hovedsak europeisk kultur og historie, Russland inkludert. Forfatteren kjenner russisk kultur og tradisjonen særlig godt. Individet sett i lys av andre kulturer er ellers ikke direkte tatt opp. Islam nevnes kun i liten grad. Det er mest menns liv og individualitet som behandles.  

Waage peker på at det først er i det siste århundret at kvinner har blitt tildelt særlig verdighet som personer og individer. Historisk har de tilhørt familien. Dette prøver forfatteren å kompensere for ved å trekke frem viktige kvinneskikkelser i bokens ulike kapitler.  

Etter en generell innledning om ulike måter å forstå individet på, tar han for seg myter helt tilbake til starten - til syndefallet - der hvor individets historie egentlig starter. Mennesket opplever seg som noe selvstendig. Det er et handlende subjekt som kan sette seg opp mot Gud. Det preges av overmot, skam og død. Her er det vist gjennom myten om Adam og Eva, Promethevs og faraoen Akhnatons.  

Vi ledes deretter videre til antikken slik den kom til uttrykk i Athen, Jerusalem og Roma. I Athen er Sokrates og Platon viktige aktører. Kvinnene levnes imidlertid liten ære og posisjon. Unntaket er Aspasia fra Milet. Hun var berømt for sin filosofiske dannelse og talekunst, ble omtalt som en kvinnelig Sokrates, men drev også bordell. Når bystatene bryter sammen overtar romerne hegemoniet. En sekt rundt Jesus i Palestina dukker opp. Med utgangspunkt i Jesus beskriver Waage hvordan individet fremstår som prinsipp, som enkeltmenneske og person, eller roller.  

Leseren føres videre gjennom en tusenårig middelalder. Waage bruker blant annet Augustin, Faustusskikelsen og andre myter for å forklare hvordan individets indre verden defineres. Kunnskapen som formidles om renessansen er enorm, slik den også er det når han leder leseren inn i den nyere tid. Her blir individet et rettsubjekt som krever sin rett.  

Det 19. århundre defineres som individets århundre. Betydningen av å gjøre selvstendige valg står sentralt. Menneskets selvstendighet er imidlertid ikke entydig. Ytre krefter legger premisser for dets selvstendighet. Rudolf Steiner, Jean Paul Sartre og Simone de Beauvoir er viktige, slik også Karl Marx og Sigmud Freud er det. Der hvor eksistensialistene trekker frem individets iboende frihet, avgrenser Marx og Freud friheten ved å peke på de begrensende murer som fins i materielle forhold og seksualitet.  

Boken avslutter med det 20. århundre, før forfatteren tankevekkende lar oss se potensielle konflikter i en tid der alt blir tillatt. Waage peker på viktige etisk utfordringer i samtiden. Han mener det liberale samfunnet bærer i seg en indre totalitær holdning. Mistenkeliggjøringen av muslimer som gruppe nevnes. Da blir det viktig med en moralsk appell om å se mennesker som individer og ikke som representanter for gener, klasseinteresser eller annet. Den grunnleggende vestlige verdi er idealet om det frie, ansvarlige individet som gir både seg selv og andre verdighet og verdi. Det finnes ikke noen annen og bedre oppskrift for fremtidsmennesket enn at det finnes ingen oppskrift. Individet må selv finne ut når det skal si ja eller nei.

Boken har fyldige noter, en detaljert litteraturoversikt og et grundig personregister. Dette er en bok som vil vare lenge, og den kan leses av alle som bryr seg om historie og menneskeverd.