Bra om logg
Bokfakta
Anmeldelse:Formålet med denne boka er å hjelpe studenter og praktikere til å skrive fortellerlogger, samt å vise hvordan de kan oppmuntre pasienter og andre til å fortelle sine historier.
Den har flere målgrupper: Studenter i helsefag, de som jobber med å gi omsorg til mennesker, og de som ellers ønsker å fortelle og nedtegne sine historier.
Boka beskriver forskjellige typer logger, med hovedvekt på fortellerloggen. Basert på Labov & Waletzky sin teori om elementer i vanlig folks fortellinger presenterer boka orienteringen, handlingskomplikasjonen, relasjonen og resultatet og avslutningen i fortellerloggen.
Boka avslutter med etterord, referanser, stikkordsregister og fem vedlegg som utdyper og eksemplifiserer innholdet og arbeidsmåter. Således får boka en teoridrevet kapittelrekkefølge og et praktisk tilsnitt samtidig.
Boka fyller et hull i fagbokheimen ved å gi en samlet framstilling om kun loggskriving og -bruk. Andre bøker, særlig innen veiledning, beskriver temaet i korte kapitler eller avsnitt. Mye tyder på at på boka er et resultat av forfatterens erfaringer med stoffet i studentarbeid. Det gir innholdet økt troverdighet, og gir økt lyst til å prøve det ut.
Strukturen i boka framhever innholdet på en minnelettende og pedagogisk måte. Illustrasjonen på forsiden billedliggjør en motiverende kraft og et potensial som ligger i den nedtegnede og fortalte historie – den får meg til å tenke på en kildesprut gjennomskint av solen slik at regnbuens mange kulører åpenbares.
Stikkordsliste, innholdsfortegnelse og bokas korthet gjør det enkelt å orientere seg i stoffet. Hentydninger til oldtidens kunster som retorikken, gir budskapet en holdbarhetstyngde som ivaretar kunnskapskontinuitet over generasjoner, både innenfor yrket og i det alminnelige liv.
Men det mangler forskningsbasert empiri på bruk av fortellerlogg i studentarbeid fra forfatters egen hånd eller referanser til annen forskning i dette feltet.
Ambisjonen om å nå en bredere leserkrets enn aktører innenfor sykepleiefeltet innfris ikke helt, kanskje fordi fortellerloggbeskrivelsen ikke plasseres tydelig nok innenfor veiledningspedagogikkens sfære. På grunn av ensidighet i eksempelbruk føler folk i andre profesjonsleire som sosionomer, barnevernspedagoger, vernepleiere, lærere, prester og andre mindre motivasjon til å lese og anvende boka. Fortellerlogg og veiledning bør således bli et nytt bokprosjekt fra forfatters hånd.
Jeg vil derfor anbefale boka som pensum i praksisstudier, særlig innenfor sykepleie.