Etikk for flere

Anmeldelse:Åge Wifstad er førsteamanuensis i medisinsk filosofi ved Universitetet i Tromsø. Hensikten med denne boken er å lage en felles innføring i etikk for ulike helsefagutdanninger.

Boken er utradisjonell og gir en generell innføring i det å være etisk bevisst i relasjon til andre mennesker. Den er relativt lite spisset mot spesielle medisinsk-etiske problemstillinger. Wifstad benytter ulike eksempler for å illustrere sin teoretiske referanseramme. Han er opptatt av helsearbeidernes generelle samfunnsoppdrag hvor forvalteransvar, dydsetikk og profesjonalitet er viktige grunnpilarer. Han viser lite begeistring for nytteetikken som etisk rettesnor og sammenfatter dens innhold i fem punkter. Lovgrunnlag og etiske prinsipper blir integrert i en lett fortellerstil med henvisninger til både etikkens historie og gullkorn fra kjente samfunnsaktører.

Pasientens beste står sentralt, og Wifstad vektlegger betydningen av at helsepersonell forsøker å forstå pasientens verden. Han drøfter også faren ved å skape et for nært forhold til personer i en sårbar situasjon. Beauchamp og Childress sine klassiske biomedisinske prinsipper får bred omtale og Løgstrup sin filosofi står sentralt. Boken avslutter med å drøfte det dilemma en helsearbeider møter i konflikten mellom den enkelte pasients interesser og befolkningens beste. Individets rett til å bestemme over seg selv står sterkt i Norge. Det er akseptabelt at enkelte foreldre nekter å la sine barn vaksinere. Men den som ikke lar seg vaksinere nyter fordelen ved flokkimmuniteten som oppstår når de fleste er vaksinert, uten å risikere noen bivirkninger selv.

Boken inneholder ingen definisjon på hva som er et etisk problem, eller oppskrift på hvordan en skal gå frem når en står overfor en etisk utfordring. Boken gjør heller ikke rede for etiske retningslinjer, etikk-komiteers sitt arbeid eller spesielle etiske utfordringer i forhold til forskning.

Åge Wifstad viser at etiske utfordringer ikke kan vurderes separat, men er nært knyttet til samfunnsutvikling, velferdssystemer og helsepolitikk. Likevel blir leseren minnet om at individet står sentralt i vår verditradisjon.

Boken inneholder ingen kulepunkter, figurer eller flytdiagram. Dette gir langt mer kontinuitet i leseropplevelsen og gjør det lettere å følge forfatterens logikk. En rekke fotnoter, med og uten webadresser, gir forslag til videre utdyping.