For snever

Anmeldelse:Dette er en innføringsbok, beregnet på studenter. Forfatterne beskriver det de mener er de viktigste behandlingsmetodene til de største diagnosegruppene innenfor psykisk helsevern.

Forfatterne frykter at kvaliteten i tjenestene kan svekkes dersom ikke den tradisjonelle, naturvitenskapelige og kunnskapsbaserte tilnærmingen holdes i hevd. Et hovedpoeng er at all tilnærming må baseres på vitenskapelig grunnlag. For eksempel sies det at «miljøterapi er sikkert nyttig ... men vi vet ikke hvilken måte som er best fordi de aldri er tilstrekkelig studert». Faglig skjønn ses på som mangel på vitenskapelig kunnskap.

Boka beskriver greit og informativt ulike sykdomsbilder gjennom teori og korte sykdomshistorier. Kognitiv atferdsterapi har fått en del plass, medikamentell behandling stor plass. Tidlig intervensjon og forebygging sies det lite om.

Jeg mener beskrivelsene av behandlingstilbud og oppfølging i en tradisjonell og naturvitenskapelig ånd blir for snever og lite nytenkende. Vi er kommet til år 2010 nå.

Det fins ny forskning på andre typer tilnærminger med god behandlingseffekt.

Stort sett hele innholdet refererer til behandling i spesialisthelsetjenesten. Kommunenes tilbud er omtrent ikke tatt med. Det er ganske utrolig, da pasienten tilbringer det meste av sitt liv hjemme i kommunen. Det er her det meste av behandling og oppfølging skjer. Riktignok har forfatterne til slutt tatt med et kapittel på åtte sider som heter «Et sosialpsykiatrisk perspektiv». Her er blant annet brukermedvirkning og pårørende beskrevet. Dette fokuset burde fått mye mer plass.

I dag er fagmiljøene opptatt av en helhetlig og tverrfaglig oppfølging av pasienter/brukere, på tvers av nivåer og etater. Denne tenkningen preger også statlige føringer. Denne boka bidrar derimot til å opprettholde en tradisjonell modell med et skarpt skille mellom første- og andrelinjetjenesten, hvor spesialistene i psykisk helsevern er de som tar seg av selve behandlingen.

Hva er definisjonen på behandling? Hvilken type tenkning og kunnskap ønsker vi å videreføre til de kommende kull studenter? Faktisk sier forfatterne i dette siste kapitlet at «vi burde spørre oss om det finnes andre arbeidsmåter som monner mer, og som kan hjelpe medmenneskene bedre.»

Ja, nettopp. Det finnes flere, men de er ikke nevnt i denne boka.