Klokskap til leg og lærd

Anmeldelse:I forordet skriver forfatterne av denne boken at de håper både etterlatte, deres sosiale nettverk og profesjonelle hjelpere kan finne den nyttig. Boken har altså en svært bred målgruppe.

Kari Dyregrov og Gudrun Dieserud har i en årrekke forsket og formidlet sin kunnskap innenfor fagområdet. De har vært begge aktive innen selvmordsforebygging, og Dieserud har erfaring som terapeut. Einar Plyhn har brukererfaring som etterlatt. De representerer altså stor bredde- og dybdekunnskap.

Som fagbok til en slik målgruppe, og med dette tema, er boken enestående her til lands. Ved å utgi en slik bok er forlaget med på å løfte taushetsbelagte tema som selvmord og etterlatte ut av tabuiseringens og stigmatiseringens skygge. Åpenhet om psykisk lidelse og selvmord ser ut til å øke. Det kan medvirke til at flere av oss vil oppleve å bli berørt, selv om hyppigheten av selvmord heldigvis ikke har økt de siste år.

Boken er delt inn i tolv kapitler som spenner fra epidemiologisk kunnskap, via sorg og krisereaksjoner, mestring, støtte fra sosialt nettverk til profesjonell hjelp. Et eget kapittel er viet omtalen av forhold når barn og unge blir etterlatte.

Hvert kapittel kan leses selvstendig, etter behov. Boken kan brukes som oppslagsverk for dem som trenger det. I noen kapitler finnes nærmest oppskrifter for hvordan man går fram i enkelte situasjoner, og det beskrives hva man kan forvente at for eksempel prest, politi, begravelsesbyrå og fagfolk kan bistå med. Her fremstår den som en virkelig lærebok.

Språket er godt og fagteksten underbygges med hyppige sitater fra etterlatte. Det er lagt vekt på å unngå fremmedgjørende fagterminologi. Bruk av referanser er redusert til det som er absolutt nødvendig. Boken avsluttes med et appendiks som gir henvisninger til litteratur, film, nettsteder og hjelpeinstanser.

Jeg håper mange leser denne boken før de må. Boken formidler en grunnholdning av optimisme, åpenhet og alminneliggjøring som i seg selv er viktige elementer i selvmordsforebyggende arbeid. Den formidler uansett klokskap til både leg og lærd. For alle som er engasjert i arbeidet med etterlatte er den et «must».

Den kritikk som kan rettes mot boken er at den favner for vidt.