Lønnsoppgjøret: – Å lønne lærerne så dårlig som nå setter hele sykepleierutdanningen i fare

– De som utdanner sykepleiere, er vi helt avhengige av. Da må de ha en lønn som står i forhold til ansvaret, sier Gro Lillebø, 2. nestleder i NSF.

Nå er det tariffoppgjøret for statsansatte som er klar for oppstart.

16. april klokken 10 møtes partene, og Unio leverer sine krav på vegne av blant andre Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Også Akademikerne, LO og YS er parter i statsoppgjøret. Arbeidsgiversiden er representert ved Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

I årets hovedoppgjør forhandles det både om penger og andre arbeidsvilkår.

– På sin plass å by på et solid lønnsløft

Gro Lillebø er 2. nestleder i NSF og medlem i Unio stats forhandlingsutvalg.

– Er det noe nytt og annerledes i dette oppgjøret?

– Som alltid trenger vi å rekruttere sykepleiere som vil inn i akademia for å undervise og utdanne sykepleiere. Og som vil forske og utvikle faget, sier Gro Lillebø.

Nettopp derfor er det på sin plass å by på et solid lønnsløft for sykepleiere som jobber i høyskoler og universitet, mener hun.

For statens lønn er fortsatt for lav, understreker hun:

– Så når sykepleiere går fra å jobbe i sykehus eller kommune til akademia, går de 150 000 kroner ned i årslønn. Det er uakseptabelt og ikke rekrutterende, fastslår hun.

En differanse på litt over 160 000 kroner i årslønn

Gro Lillebø har et eksempel på lønnsnedgang som kan oppstå:

En anestesisykepleier med ti års ansiennitet har 694 000 kroner i grunnlønn. Hvis denne sykepleieren ønsker å gå over til en stipendiatstilling i et universitet for å ta doktorgrad, er grunnlønnen 532 200 kroner.

– Altså en differanse på litt over 160 000 kroner, poengterer hun.

– Vi trenger et rikelig lønnsløft for sykepleiere som vil undervise og utdanne. Vi er jo helt avhengig av dem for få nye sykepleiere. De som jobber med utdanning og forskning, er grunnleggende viktig, også for å utvikle faget, sier hun.

– Jeg forventer at staten møter oss på dette.

Har hengt etter i mange år

– Uten sykepleielærere – hva skjer?

– Hvis det ikke er nok folk til å utdanne sykepleiere, er det kritisk. Vi vil ikke få nok sykepleiere i fremtiden og dermed ikke løst bemanningskrisen i helsevesenet, sier Lillebø.

– Er rett og slett disse sykepleierne lavest lønnet av alle sykepleierne?

– Våre medlemmer har i mange år vært hengende etter i lønnsutvikling. Og som sagt går mange medlemmer ned i lønn når de går over til å undervise. Det må være attraktivt å utdanne sykepleiere, for de som utdanner, er vi helt avhengige av. Da må de ha en lønn som står i forhold til ansvaret. Det er et stort og viktig samfunnsansvar.

– Skal utdanningen reddes, trengs skikkelige grep

– Hva bør arbeidsgiver gjøre?

– Arbeidsgiver er nødt til å ta noen skikkelige grep hvis de vil redde sykepleierutdanningen i fremtiden, sier Gro Lillebø.

– Hvis de skal fortsette å lønne så dårlig som nå, så settes hele utdanningen i fare. Det vil gå ut over pasientene, det vil gå ut over beredskapen, og det vil gå ut over helsetjenestens evne til å dekke behovet for helsehjelp som befolkningen har og forventer.

– Nivået er for lavt

– Hvordan er nivået for statsansatte sykepleiere sammenliknet med sykepleierne i kommunene og i sykehusene?

– Lavt.

– Så hva driver dem som vil jobbe der?

– For dem i utdanning: et genuint ønske om å utdanne fremtidens sykepleiere. Det er jo noe av det viktigste vi gjør for samfunnet. Vi trenger nye, men også å beholde de som er der.

– Det er sykepleiere i andre områder i staten også. Hva med dem i Forsvaret?

– Vi har noen medlemmer der også. Jevnt over henger medlemmene våre i staten etter i lønnsutvikling. Særlig lavt er det i høyskole- og universitetssektoren. Det er også der vi har flest medlemmer.

NSF har over 1700 medlemmer i det statlige tariffområdet.

De jobber altså på høyskoler, i Forsvaret, i departementer og direktorater, i Nav og liknende.