Aller først: Når ringer vekkerklokken?

– Den ringer tidlig, senest halv seks. Det er rett og slett så jeg får unna litt kontorarbeid. Jeg står opp og setter meg ved pc-en på stuebordet.

Jeg er litt kontrollfrik, og liker å ha oversikt over hva som skal gjøres utover dagen.

Hva spiser du til frokost?

– Jeg spiser ikke frokost før til lunsj.

Det er litt uheldig å si det i dette forumet, men jeg tar en energidrikk. Og den drikker jeg hjemme siden jeg står opp så tidlig.

Når liker du best å jobbe – dag, kveld eller natt?

– Som leder liker jeg best sent på kveld eller litt utpå. Jeg jobber best når det er helt fredelig rundt meg.

Men jobber jeg klinisk, liker jeg nattevakter best. Da skjer det mye på avdelingen, vi jobber i team og får mange pasienter.

Foretrekker du armbåndsur eller søsterur?

Søsterur på jobb. Jeg har et i rosegull, som det har jeg fått sponset fordi jeg har en Instagram-profil.

Styrketrening eller rusletur?

– Ingen av delene.

Jeg løper tre ganger i uken, og det har jeg gjort i ti år. Som sykepleier får jeg så mange inntrykk og er med på så mye, så jeg trenger å gjøre noe der jeg ikke tenker så mye. Der jeg kan tømme hodet. 

Hvor gjør du av smykkene når du er på jobb?

– Gifteringen legger jeg i ringlommen på skiltet mitt. Andre smykker må bli igjen hjemme.

Hvilken kroppsvæske er din favoritt?

– Blod, fordi den lukter minst.

Den minst hyggelige er oppkast, og det er det en del av på legevakt.

Hva er det rareste som har skjedd på en sykepleiervakt?

– En gang måtte jeg skrive avvik fordi ambulansen avleverte en hund som pasient. Den gjorde sykepleierne relativt engstelige. Ikke bare fordi det var en kamphund, men også fordi noen var allergiske. Etterpå måtte vi lage prosedyre for dyr på legevakt.

Grunnen til at ambulansen hadde med hunden, var at eieren var uten bopel. De kunne ikke bare la hunden bli igjen på gaten.

Hem ville du aller helst hatt en prat med på vaktrommet?

– Helseministeren. Rett og slett for å vise han hvordan det er å stå i førstelinjen når det koker som verst. Med alle de hurtige skiftene vi har, fra å behandle flis i tåa til å bli truet på livet med kniv.

Hvis arbeidsgiver skulle sponse ett tiltak på avdelingen, hva skulle det ha vært?

– Gratis kaffe. I dag betaler vi for kaffen vår selv.

Men det vi trenger aller mest er at de kunne få se hvilke reelle situasjoner vi står i, og hvor flinke vi er til å håndtere dem. Og ikke minst hvor dyktige mine kolleger er til å behandle pasienter og pårørende. Og hvor bra arbeidsmiljø vi har.