Som advokat er Birthe Maria Eriksens kjernekompetanse varsling, gransking og arbeidsrett. Hun har bistått et stort antall virksomheter og involverte i varslingssaker og var medlem av Varslingsutvalget, som leverte NOU 2018: 6.

– I skjæringspunktet mellom politikk og fag

– Mange av varslersakene er i skjæringspunktet mellom politikk og fag. Og så blir de varslersaker når de kollektive systemene svikter, sier hun til Sykepleien og spesifiserer:

– For eksempel når det ordinære avvikssystemet, partssamarbeidet eller vernesporet bryter sammen. Da tvinges sakene over i varslersaker. De kommer når du struper rommet for politisk og faglig diskusjon.

Sykepleien treffer henne i mars når hun har tatt turen fra Bergen til hovedstaden på et frokostmøte der LO, NHO og NIM (Norges institusjon for menneskerettigheter) lanserer en veileder om ytringsfrihet i arbeidslivet, etter anbefaling fra Ytringsfrihetskommisjonen i 2022. 

– Mange varslersaker i det offentlige

Det var Eriksen som med tyngde fastslo at Renate Carita Nordhs varsel feilaktig var omgjort til personalsak av Østre Toten kommune i 2020, som Sykepleien nylig skrev om. 

Ifølge Nordh nektet Norsk Sykepleierforbund (NSF) å ta over saken hennes fordi hun først hadde kontaktet advokat Eriksen for å avklare en formalitet, nemlig om varselet hennes var å betrakte som et varsel eller en personalsak.

Advokaten har representert mange ulike yrkesgrupper i varslersaker.

– Det er særlig mange slike saker i det offentlige, blant politiet, helsepersonell og lærere.

Og klientene finnes på alle nivå. Eriksen har representert ansatte på gulvet, mellomledere og toppledere.

I tillegg holder hun jevnlig kurs og tillitsvalgtopplæring om varsling for NSF.

Må håndtere motstridende interesser

– Hva tenker du generelt om NSFs kompetanse rundt varslersaker?

– Jeg har hatt mange sykepleiere som klienter fordi de ikke har fått juridisk bistand fra NSF. Det går for tregt. I så måte var Renate Carita Nordh en typisk klient for meg.

Hun mener NSFs utfordringer er de samme som mange andre fagforbund har:

– De har medlemmer som kan havne på begge sider av bordet, både som leder og ansatt, arbeidsgiver og arbeidstaker. Det er en utfordring. De tillitsvalgte vet ikke hvordan de skal håndtere disse motstridende interessene, og ofte ser vi at de tar siden til lederne.

Eriksen mener det er lett at det skjer, men at det ikke burde være noe skummelt å anerkjenne en sånn situasjon.

– Det er en generell utfordring for alle fagforeninger og bør diskuteres åpent for å minimere risikoen for interessekonflikter. 

– Ikke rigget for varslersaker

– Fagforeninger er ikke rigget for varslersaker, sier Eriksen.

Hun anbefaler at de ser nærmere på hvordan de kan organiseres godt nok kompetanse- og ressursmessig til å bistå medlemmene sine i slike saker.

– Fagforeninger er rigget for lønnsforhandlinger og hjelp i oppsigelses- og stillingsvernsaker. Men ytringsfrihets- og varslingssaker utfordrer på en helt annen måte.

– Hvordan da?

– Varslersaker går så fort. Det handler ofte om subtile ting og foregår på mange plan. Medlemmene har bruk for høykompetent bistand fort. Det må sikres dokumentasjon og bevis, og den som skal hjelpe, må være på hele tiden, sier Eriksen.

Hun forklarer at hun som advokat ofte møter på usikkerhet hos tillitsvalgte og rådgivere om hva medlemmene har krav på – og hva som egentlig skal til for å få advokatbistand.

– En hurtigkasse

– Hva er ditt råd til NSF for at de skal kunne håndtere varslersaker bedre, Eriksen?

 – De bør løfte diskusjonen rundt dette: Er de trygge på interessekonfliktene til medlemmene de skal hjelpe på begge sider av bordet? Skal de rigge et eget spor for å håndtere denne typen saker? Eventuelt ha en egen rutine, siden dette er noe annet enn stillingsvern? 

Birthe Maria Eriksen konkluderer:

– NSF burde rett og slett hatt en hurtigkasse for varslersaker som kunne sikret en rask ekspedering. Men det aller viktigste er skolering av tillitsvalgte som kan arbeide for å sikre at partssamarbeidet og vernesporet fungerer best mulig. 

– Bare slik kan det sikres at flest mulige utfordringer i virksomheten blir håndtert i partssamarbeidet eller i vernesporet – og ikke unødig flyttes over i varslingssporet.

NSF: – Ikke overraskende

Sykepleien har spurt NSF om forbundet kunne ha vurdert forslaget med å ha en hurtigkasse for varslersaker. Vi har også bedt om en kommentar til Eriksens påstand om at fagforeninger ikke er rigget for å ta varslersaker, og at det går for tregt. 

Nestleder Kai Øivind Brenden svarer kort på e-post:

– Vi har dyktige og erfarne advokater i NSF innen arbeidsrett. Eriksens utsagn får stå for hennes regning. Det er i utgangspunktet ikke overraskende om private advokater mener de selv er best egnet til et oppdrag, skriver han.