Ingen vet hvor verdensøkonomien er på vei neste uke, for ikke å snakke om neste år. Det er bakteppet når arbeidstakerne og arbeidsgiverne snart skal forhandle om lønns- og arbeidsvilkår for 2026.

Nå starter det

23. mars starter alvoret. Da møtes partene i industrien, det såkalte frontfaget.

Fellesforbundet, Parat og Norsk Industri har frist for å bli enige innen 26. mars. Resultatet der legger føringer for de følgende lønnsoppgjørene.

I februar anslo Teknisk beregningsutvalg (TBU) en prisvekst på 3,1 prosent i 2026.

Utvalget skulle etter planen legge frem et oppdatert anslag 11. mars, men ba om mer tid. Begrunnelsen var at krigen i Midtøsten har ført til store bevegelser i energipriser og valutakurser.

Et nytt anslag er varslet fredag 13. mars.

Tror krigen får begrenset betydning

Fafo-forsker Kristine Nergaard tror ikke krigen vil få avgjørende betydning for tariffoppgjøret.

– Det er ikke lett å si noe om. I utgangspunktet tror jeg ikke den har så mye å si, sier hun til Sykepleien.

Nergaard tror likevel arbeidsgiversiden vil bruke situasjonen som et argument for moderasjon. Samtidig vil fagbevegelsen vise til gode tider i industrien i 2025.

– Og de vil ha sin del av kaken. De vil si at vi har råd til et godt oppgjør i år.

Ifølge Nergaard vil arbeidsgiverne trolig også peke på andre usikkerhetsmomenter, som Trumps tollsatser.

– De har jo effekt på enkeltbransjer i industrien.

I den grad krigen får betydning, tror hun den vil virke litt avkjølende på forventningene.

Ser mest på økonomien her og nå

Når partene vurderer rammene for lønnsoppgjøret, er det først og fremst utviklingen i norsk økonomi som teller, ifølge Nergaard.

– Det er jo en liten måned igjen til oppgjøret. Mye kan skje på tre og en halv uke.

– Stort sett ser man på de nære ting: bunnlinjen i norske bedrifter, arbeidsledighet og om forventningene til norsk økonomi peker i retning nedgang eller vekst.

Kan gi lavere reallønnsvekst

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets sier Midtøsten-krigen trolig vil ha liten direkte betydning for tariffoppgjøret, men at den indirekte kan gi litt lavere reallønnsvekst dersom prisene øker mer enn lønningene.

– Frontfaget legger listen basert på lønnsomheten i konkurranseutsatt næringsliv, og det blir ikke bedre av økte energipriser, heller det motsatte. Bedriftenes kostnadsmessige konkurranseevne er dessuten svekket som følge av en sterkere krone. Det trekker i retning av lavere lønnsvekst, skriver han i en e-post til Sykepleien.

Frykter tilbakeslag i økonomien

Marit Linnea Gjelsvik, sjeføkonom i Unio, peker på at krigen kan slå ut på flere måter.

– Det er først og fremst avhengig av hvordan norsk økonomi utvikler seg. Det første vi har sett, er en økning i oljeprisen. Jeg tenker umiddelbart at høyere oljepriser har positiv effekt på oljeformuen og statsfinansene, sier Gjelsvik til Sykepleien.

Andre effekter kan være mer negative:

– Norge er en liten, åpen økonomi, og faren for børsuro og nedgang i konjunkturene er absolutt til stede. Norge er blitt mer en finansnasjon enn en oljenasjon, og vi er sårbare for børsutviklingen, sier hun.

Gjelsvik sier økte oljepriser kan gi høyere inflasjon.

– Men det er ikke opplagt at Norges Bank øker renten som svar på det. Derfor kan den negative effekten dominere.

Norge er spesielt sårbart for internasjonal uro, understreker hun.

– Vi er veldig avhengig av det som skjer i verdensmarkedet. Da er det ikke heldig med krig for norsk økonomi. Og lønnsoppgjørene henger mye sammen med utviklingen i norsk økonomi.

Industrien setter rammene

Særlig kan økt arbeidsledighet bli vanskelig, påpeker Gjelsvik.

– Sykepleiere blir neppe arbeidsledige. Men det er industrien du tenker på?

– Ja, det er industrien som setter rammene for resten av oppgjørene. Industrien er konkurranseutsatt, og en internasjonal svikt i etterspørselen kan påvirke lønnsomheten i industrien. Både det – og høyere ledighet – kan påvirke lønnsoppgjøret negativt. Det er ikke da man smeller til som mest. Verken med tilbud eller krav.

Prisveksten blir også avgjørende. Arbeidstakerne vil ha priskompensasjon:

– Teknisk beregningsutvalg kommer med nytt prisanslag i morgen. Jeg tror ikke anslaget blir høyere enn 3 prosent, snarere litt lavere.

Gjelsvik er mest bekymret for et tilbakeslag i økonomien.

– Som igjen vil påvirke lønnsoppgjøret?

– Trolig ikke så mye. Men hvis noe, så påvirker det negativt. Vi må vente og se. Hvordan går det med økonomien? Hvordan er det med arbeidsledigheten? Det er sånt som påvirker, sier sjeføkonom Marit Linnea Gjelsvik.

Krigen kan gi et annet alvor rundt forhandlingsbordet

Sjeføkonom Øystein Dørum i NHO tror krigen vil gjøre utsiktene for vekst i verdensøkonomien mørkere og mer usikre.

– Det vil også påvirke stemningen i utadrettede norske industribedrifter og kan gi et annet alvor rundt forhandlingsbordet, sier han.

– Å sette riktig lønn handler om å sikre konkurranseevnen og grunnleggende sett arbeidsplassene. Fellesforbundet har mange ganger sagt at de ikke forhandler seg ut fabrikkdøra.

Han viser til at hovedgrunnlaget for forhandlingene er det som har skjedd de siste årene:

– De siste årene har industrien hatt høy omsetning og høy lønnsomhet. Eiernes andel av verdiskapingen er uvanlig høy, de ansattes uvanlig lav. Arbeidstakerne har sagt at de skal ha sin andel av verdiskapingen og mener at det tilsier økt reallønn i år.

TBUs prisvekstanslag vil blant annet ta hensyn til at krigen i Midtøsten har økt oljeprisen, styrket kronekursen og svekket vekstutsiktene, påpeker han.

– Det er en nokså bred oppfatning at krigen i Midtøsten svekker vekstutsiktene globalt og vil kunne føre til høyere prisvekst. Jo lenger krisen varer, jo større blir effektene.

Kanskje kan også rentene bli høyere:

– Men lavere aktivitetsvekst og høyere prisvekst trekker i hver sin retning for rentene. 

Dørum er selv medlem i TBU-utvalget, som fredag etter planen kommer med et oppdatert anslag for prisveksten.

– Så langt utvalget makter, vil vårt nye anslag bygge på at verden har endret seg de siste to ukene, sier Øystein Dørum.