– Jeg har møtt pasienter som omtaler medisinene sine som «den blå» eller «den runde». Mange vet ikke hva de faktisk tar.

Det sier hjemmesykepleier i Harstad, Bård Wiik (36), til Sykepleien.

Han har tidligere jobbet på både sykehjem og sykehus. Alle steder har han møtt pasienter, pårørende og også helsepersonell som opplever at informasjon om legemidler kan være vanskelig å forstå på grunn av fagterminologi, språkbarrierer eller annet.

Det siste året har Wiik derfor brukt mye av sin fritid på å utvikle en gratis søkemotor med kortfattet og forenklet informasjon om medisiner og virkestoffer.

I februar lanserte han LoclareMeds.

Bruker KI

– Jeg presiserer alltid at bivirkninger kan forekomme og at man bør kontakte helsepersonell ved behov, understreker han.

De drøyt hundre oppføringene er tilgjengelig på ti språk, deriblant polsk, ukrainsk, russisk, engelsk, somali og arabisk.

– Flere ganger har jeg måttet formidle viktig medisininformasjon via pårørende på grunn av språkvansker, og det er jo ikke ideelt, sier Wiik.

– Pasienten selv bør forstå hva han eller hun tar.

Wiik forteller at alt innholdet i LoclareMeds er basert på offisielle, norske kilder – primært Felleskatalogen.

De norske omtalene formulerer han selv manuelt, mens han bruker ulike KI-verktøy til oversettelsene.

– Meningen med dette at det skal være et supplement og ikke en erstatning for pakningsvedlegg eller informasjon pasientene får fra helsepersonell, understreker han.

Skal være gratis

– Hva har vært mest utfordrende med å lage denne tjenesten?

– Å finne tid. Jeg har full jobb, fire barn og en travel hverdag. Det har blitt mange sene kvelder, men jeg er veldig motivert til å fortsette.

– Er dette et rent idealistisk prosjekt, eller ser du for deg inntekter på sikt?

– Utgangspunktet er at tjenesten skal være gratis og tilgjengelig for alle. Dersom den får mange brukere, kan det bli aktuelt å se på mulige inntektskilder, som annonser, samarbeid med apotek eller liknende.

– Utfordrende

Direktoratet for medisinske produkter (DMP) er Norges fagmyndighet for legemidler og medisinsk utstyr. De har blant annet som oppgave å informere allmennheten og helsepersonell om trygg bruk av legemidler. 

Sykepleien spør hva de synes om Wiiks initiativ og får svar fra områdedirektør i DMP Dag Jordbru.

– DMPs erfaring er at det er utfordrende å velge ut såkalt nøkkelinformasjon fra pakningsvedleggene, sier han.

– Når det likevel gjøres, er det viktig og riktig å gjøre det, slik LoclareMeds gjør, ved å legge til et forbehold og vise til kildene som i dette tilfellet blant annet er Felleskatalogen.

Jordbru understreker betydningen av at helsepersonell og pasienter leser og forstår informasjon om legemidlene de bruker.

– Den beste kilden til dette er de digitale pakningsvedleggene som finnes på Felleskatalogen.no. De er alltid oppdaterte og lett tilgjengelige. I tillegg har de digitale mange andre fordeler, ved for eksempel instruksjonsvideoer av riktig bruk.

Setter pris på initiativ

Ifølge Jordbru setter direktoratet pris på at helsepersonell jobber for å videreformidle viktig informasjon om legemidler til pasientene og i tillegg tar initiativ til å gjøre denne forståelig og tilgjengelig.

– Vi har undersøkt og funnet at befolkningen stoler mest på det legen og annet helsepersonell sier, forteller Jordbru.

Gjennom regulatoriske godkjenningsprosedyrene skal DMP blant annet sørge for gode pakningsvedlegg med tilstrekkelig og kvalitetssikret informasjon for tilgjengelige legemidler.

– Vi tilstreber å gjøre informasjonen forståelig for alle brukere gjennom blant annet lovpålagte lesbarhetstester i godkjenningsprosedyrene, sier Jordbru.

9 punkts skrift

Legemiddelforskriften stiller blant annet krav om at opplysninger om legemidler skal være lett leselige og klart forståelige.

Ifølge krav til lesbarhetstesting av pakningsvedlegg gjengitt på DMPs nettsider, skal skriftstørrelsen være minst 9 punkts.

Norsk blindeforbund mener at standard fontstørrelse bør være minst 11–12 punkts.

– Hvorfor anser DMP 9 punkt for å være tilstrekkelig?  

– Her følger DMP de europeiske retningslinjene, men vi oppfordrer alle til å benytte seg av digitale pakningsvedlegg. Å øke kjennskapen til dette blant folk er så viktig for oss at vi har laget kampanjer for å oppfordre til å bruke den digitale legemiddelinformasjonen.

Informasjonen om hvert enkelt legemiddel kan være ganske omfattende.

– Stilles det i dag noen krav om at pakningsvedlegg ikke skal overstige en viss lengde?  

– Det er ingen begrensning på lengde av et pakningsvedlegg, men vi følger standard formater som skal inneholde nødvendig informasjon.

Selv om DMP setter pris på initiativ fra helsepersonell til å gjøre legemiddelinformasjon forståelig og tilgjengelig, er Jordbru noe skeptisk til bruk av KI for oversettelser.

Han mener dette kan være «kvalitetsmessig utfordrende», og forteller at DMP selv har gjort forsøk med KI-genererte oversettelser av pakningsvedlegg.

– Uten kvalitetssikring av oversettelsene er det en reell risiko for unøyaktigheter og direkte feil.

Bård Wiik forteller at han forsøker å kvalitetssikre innholdet på LoclareMeds ved å sammenlikne resultater fra flere oversettelsesverktøy og sjekke at innholdet er konsistent. Han har også fått kolleger og bekjente til å ta stikkprøver.

– De mener det ser bra ut. Samtidig forstår jeg skepsisen fra DMP, og jeg presiserer, på alle språk, at informasjonen på LoclareMeds ikke erstatter råd fra lege eller annet helsepersonell.

Wiik opplyser at han på sikt planlegger å få morsmålsbrukere til å gjennomgå oversettelsene.