Helse Midt-Norge må spare 1,1 milliarder kroner. En del skal spares ved å kutte 390 stillinger. St. Olavs hospital skal kutte lønnskostnader tilsvarende 90 årsverk, Helse Møre og Romsdal skal kutte lønnskostnader tilsvarende 180 årsverk, og Helse Nord-Trøndelag skal kutte 120 årsverk.

Mener sykehusene er overbemannet

Administrerende direktør Jan Frich er av den oppfatning at sykehusene er overbemannet, skriver Trønder-Avisa.

– Gjennomgående er det en utfordring at helseforetakene har en for høy bemanning, mener direktøren, ifølge avisa.

Konserntillitsvalgt Anita Solberg sier ansatte reagerer på at de skal bli færre og ikke flere. Hun er ansattrepresentant i styret i Helse Midt-Norge og konserntillitsvalgt for alle Unio-forbundene, inkludert Norsk Sykepleierforbund.

– Er du enig i påstanden om for høy bemanning?

– Vi har de budsjettene vi har – og som vi må styre etter. Frich viste også til at vi produserte mer i 2019 enn i dag med færre folk. I så måte har han rett i at lønnskostnader må kuttes. Jeg mener imidlertid at vi er underfinansiert i utgangspunktet, og at helseforetakene trenger en strategisk plan som viser hvilken effekt innsparingene har, og som sikrer at vi har nok personell med rett kompetanse i fremtiden, sier Solberg.

– Ostehøvel-prinsippet råder

Hun legger til:

– Nå opplever jeg det er ostehøvel-prinsippet som i stor grad råder. Det går ut over kvaliteten og skaper unødig frustrasjon for de som jobber ute i klinikkene, og som er de som må gjennomføre kuttene.

Solberg er selv sykepleier og har jevnlig kontakt med NSFs tillitsvalgte på sykehusene. Hun sier hennes tillitsvalgte savner konkrete beskjeder fra styre og ledelse om hvilke oppgaver de skal slutte å gjøre når det skal spares penger.

– Jeg har lenge meldt inn til styret at vi må se på «uønsket variasjon». Det betyr å slutte med behandling som ikke har noen særlig effekt, sier hun.

Vil kutte behandling uten effekt

– Hvilken behandling tenker du på?

– Vi må bruke helseatlas og se på hvilke tilstander som enten ikke hører hjemme på sykehus, eller som ikke har noen særlig effekt for tilstanden til pasienten. Vi vet for eksempel at vi opererer mange hofter fordi vi har det tilbudet. Det betyr ikke at alle hofter bør opereres, men at vi kanskje kan få annen behandling som gir bedre effekt for pasienten, sier hun.

Solberg er også opptatt av at kvaliteten på sykepleiertjenesten fort blir usynlig i innsparingsdebatter.

– God kvalitet på sykepleieroppgaver, som for eksempel å oppdage delirium tidlig, har stor effekt på pasientens helsetilstand og hvordan vedkommende kan klare seg etter utskrivning, nevner hun som ett eksempel.

Solberg mener noe av problemet er at sykepleiere ute på sengeposter hver dag må ta utallige valg om hvilke oppgaver de kan prioritere å gjøre og hvilke oppgaver som må prioriteres bort.

– Å måtte ta slike avgjørelser hele tiden er slitsomt når man vet at man egentlig burde gjort alt. At hvert enkelt personell må gjøre en slik prioritering, er utmattende. Nå har vi ikke god nok oversikt over kvaliteten på pasientbehandlingen, noe ledelsen i foretakene og på regionen burde ønske å vite mer om, sier hun.